Shabana Rehman: Mullaløft, Cappelen 2004
”Det er det som er så kult med å være innvandrerjente. Jeg kan rocke, feste og herje så mye jeg vil, helt til jeg går lei. Så er det bare å få satt på en jomfruhinne og be fatter’n skaffe meg en ektemann.”(http://www.shabana.no/i_media/MAGASI.htm)
Shabana Rehman ble født i Karachi i 1976. Allerede som ettåring flyttet hun til Norge og Oslo. Som 20-åring begynte hun som satiriker i VG men hun er for mange kanskje like kjent som standup komiker. I hennes første show på Smuget, kom hun ut på scenen iført heldekkende svart slør og sa: – Jeg er som alle andre norske jenter. Men på ett punkt skiller jeg meg fra dere vanlige norske jenter: jeg har jomfruhinne. Deretter kastet hun sløret og avslørte en gnistrende rød kjole. Siden har hun vært en flittig brukt debattant i norske medier. To mediestunt har vært med på å opprettholde denne etterspørselen. Først stilte hun opp i Magasinet kun iført det norske flagg, så benyttet hun anledningen til å løfte litt på Mulla Krekar på Smuget i Oslo. Dette stuntet gav opphav til et helt nytt uttrykk, som har blitt tittelen på denne boken: ”Mullaløft”. Shabana jobber som spaltist i Dagbladet og det er et utvalg av hennes artikler fra de siste to årene som er samlet i boken. Hun har tidligere gitt ut artikkel samlingen NÅ (2002).
Artiklene i boka er av naturlige grunner en del av den samfunnsdebatten som rådet da de ble skrevet. Det medfører at det er henvist til andre innlegg i debatten som selvfølgelig ikke er med i boka. Dette stiller i noen av artiklene strenge krav til leserens samfunnsengasjement. I noen tilfeller er det fristende å tro at hvis leseren kjenner til de innleggene det henvises til har de også lest artiklene i denne boka. Når det er sagt kan lovsangen begynne. Shabana klarer det kunststykket det er å fremstå som nøktern, saklig og velformulert midt i et personlig raseri. Det er en rød tråd gjennom artikkelsamlingen og det er menneskets rett til frihet. Frihet på tross av rase, kjønn og legning. Frihet til å gjøre ”Hva, Hvem og Hvordan du vil”. Ikke minst frihet til å si hva du vil, uansett hvor dumt det måtte være. Det krever innsikt og mot til å forfekte kontroversielle grupper som rasister, nynazister og mullaer sin rett til full ytringsfrihet. Grupper som ideologisk står langt fra det budskapet hun selv forfekter. Det motet har Shabana. Hun maner alle som trodde de visste hva de mente om rasisme, islam, mullaer og pensjonister i Syden til å tenke igjen.
Lesere som kjenner Shabana fra standupscenen vil kjenne igjen engasjementet og hjertesakene. Hvis de ventet å finne en humorbok da de begynte lesingen blir de nok skuffet, men selv om det ikke er særlig rom for å skratle er det en god del å humre over. Særlig vil jeg trekke frem artiklene Humlas død og Fellesferien I og II som eksempler på dette. Boken anbefales. Den er verdt å lese både en og to ganger. Noen lesere, undertegnene inkludert, kommer kanskje til å føle behov for å sette seg bedre inn i debatten. Dette er en bok til å vokse på.
