Musique à Versailles au temps du Roi Soleil Louis XIV – Musikk av Charpentier, Dumont, Lully, Delalande, Louis og François Couperin, Lambert, Du Buisson, Gautier, de Visée, Marais med Les Arts Florissants dir.: William Christie, La Chapelle Royale dir.: Philippe Herreweghe, Véronique Gens – sopran, Sandrine Piau – sopran, Réne Jacobs – kontra-tenor, London Oboe Band dir.: Paul Goodwin, Monica Huggett – fiolin m.fl.
Harmonia Mundi HMX 2908147.49
Dette har vært gjort før. Høydepunktet av fransk musikkliv koblet med den mest spektakulære av alle nyere franske regenter har funnet forskjellige utgivelser gjennom årene. Mye av denne musikken fant sted til kongelige middager og tilstelninger i Versailles under solkongens hoff.
Men det spørs om noen utgivelse tar deg så sterkt som denne. Her er tre CD’er, ordnet etter temaer og med det ypperste av tidens franske tonekunst. De fremste av nåtidens ensembler og solister medvirker og de tre CD’ene er en fest fra ende til annen.
Det hele åpner – selvfølgelig – med Charpentiers berømte ‘Europa’-hymne. Men de som forventer at resten av CD’ene er festmusikk som dette, kan bli noe skuffet. For musikken er først og fremst inderlig. I stedet for pauker og trompeter får vi en skive med religiøse messer, en med instrumentalmusikk og til slutt en med utdrag fra tidens opera- og scenemusikkverk.
Derfor er den eneste lille innvendingen jeg kan ha at dramaturgien i denne CD-utgivelsen er noe gal. For med en slik feiende åpning forventer man likesom mer av samme slaget. Det blir likesom ikke stigning i samme festhumør.
Men når den lille skuffelsen har lagt seg blir det hele en nytelse. For messene, motettene og cantiquelene taler direkte og så inderlig til deg at du kan ikke unngå å bli sterkt grepet. Sterkest inntrykk på meg gjorde en sak av komponisten Michel-Richard Delalande, hans Cantique quatrième sur le bonheur…. Her var det ikke bare musikken men også den rene og klare framføringen av de to sopranene Véronique Gens ogNoémi Rime med orgel og Les Arts Florissant som gjorde et sterkt inntrykk.
Men det er ikke bare William Christie og Les Arts Florissant på disse CD’ene. Også La Chapelle Royale ledet av Philippe Herreweghe, Concerto Vocale og solistene René Jacobs og Sandrine Piau blant andre deltar. Det er helt umulig å nevne alle medvirkende og all musikken, men over tre timers musikk gir deg en opplevelse så sterk at den i seg selv er et bevis for at CD-mediet kommer til å bestå i mange år framover.
Det er fransk musikklivs ledende autoritet på den tiden, Jean-Baptiste Lully (han som bestemte alt innen musikklivet, også harmonier), som dominerer disse tre CD’ene. Sentrale utdrag fra operaene Atys ogArmide finner vi her sammen med hans ‘grande’ motett Dies irae. Men også Charpentier og to blad Couperin finnes her. Av førstnevnte har vi blant annet scenemusikken til Molières stykke Den innbilte syke og her er det duket for et par overraskelser!
