Thomas Tellefsen: Klaverkonsert nr. 1 g-moll op. 8, Klaverkonsert nr. 2 f-moll op. 15
Einar Steen-Nøkleberg – klaver, Trondheim Symfoniorkester dir.: Terje Mikkelsen, Simax PSC 1232
Thomas Tellefsen (1823 – 1874) har de siste årene skaffet seg et navn i Norge som en slags glemt raritet fra 1800-tallet. I tillegg var han en stor pianist med Paris som base, var elev av Chopin og også en nær venn av ham.
Det har vært antydninger til å hevde at Thomas Tellefsen fortsatte der Chopin slapp, at hans musikk er en forlengelse av den store polske komponisten. Sikkert er det i hvert fall at ved Chopins død i 1849 overtok Tellefsen hans elever og også den polske pianistens plass i de parisiske salonger.
Men fullt så stort er det neppe. Tellefsen skrev musikk som dessverre er typisk nok for sin tid. Utsøkt romantisk men også med den tids følerier og utvendighet i seg. Jeg har i noen år lyttet til det som er kommet av ham på CD, først på polske og kanskje litt for overentusiastiske innspillilnger.
Dette er imidlertid den første CD’en med Thomas Tellefsens musikk jeg kan sette et stort utropstegn ved. For disse klaverkonsertene som kom til i 1847-48 og 1853 er riktignok barn av sin tid med alt som hører til, men her hører man en komponist med fullt ut modne verk som fortjener en stor plass i vår lille nasjonale litteratur av verk for klaver og orkester. Nå tenker vi ikke på det lille draget av Chopin som særlig ligger over den første konserten, den ble skrevet mens Chopin ennå var hans lærer og det ville være naturlig for en lærer å veilede sin noen-og-tjue-årige elev i et slikt verk.
For Chopin eller ikke, denne konserten var faktisk det første større norske verk som brukte nasjonal musikk som grunnlag. I tredjesatsen dukker en kjent bruremarsj fra Sogn opp allerede i de første taktene. Slikt kan sette denne konserten opp på veggen som et ikon i seg selv.
Thomas Tellefsens sterke side var hans klaverferdigheter. Begge konsertene viser til tydelighet at vi har å gjøre med en utsøkt pianist som visste å briljere med sine ferdigheter.
Den første konserten er heller lite kjent, mens den andre i f-moll derimot er blitt framført fra tid til annen her hjemme. Den ble også foretrukket av Thomas Tellefsen selv når han skulle spille en av sine konserter. Det er også i denne at selve kicket inntreffer. Det er her det virkelig går opp for en at Thomas Tellefsen er en stor komponist og at denne konserten fortjener en stor plass i vår orkesterlitteratur. Jeg tenker ikke på de plutselige og rå akkordforbindelsene i førstesatsen eller annensatsen som blir til litt mer enn romantisk skjønnklang. Det er tredjesatsen tarantella som virkelig gjør susen.
Jeg må være såpass ærlig at jeg tok disse to konsertene for å være det de er – barn av sin tid. Fra den heller litt ubehjelpelige og tynne starten på den første konserten våknet nyfikenheten sakte men sikkert gjennom de flotte klaverpartiene, bruremarsjen fra Sogn og til den andre konserten. Det var her, under tredjesatsen, at det rett og slett smalt. Dette er stor musikk!
I denne tredjesatsen hever Tellefsen sin konsert til rett og slett å være en klaverkonsert fullt på høyde med tilsvarende andre klaverkonserter fra denne tiden. At konserten fra tid til annen er blitt framført taler også mye til dens fordel. Den har tross alt ikke vært helt glemt. Mange setter åpenbart pris på dens kvaliteter – og flere vil det bli etter denne CD-innspillingen.
Einar Steen-Nøkleberg har i flere tiår vært en av dem som har framført denne konserten. Han er solist på denne innspillingen og viser at Thomas Tellefsen hadde et blendende og virtuost forhold til sitt instrument.
