Rolf Wallin: Boyl – Ground for Cello and String Orchestra (Øystein Birkleland – cello), Konsert for klarinett og orkester* (Per Arne Tangen – klarinett), Boyl#, Konsert for pauker og orkester* (Tom Vissgren – pauker)
Det Norske Kammerorkester dir.: Terje Tønnesen, Oslo-filharmonien* dir.: Christian Eggen og Rolf Gupta, Oslo Sinfonietta# dir.: Christian Eggen
Norsk Komponistforening Aurora ACD 5011
Rolf Wallin drøyer ikke med å slå fast sine poenger. I Ground går han rett på sak. Celloen attakkerer med voldsomme og krevende grep. Det blir en demonstrasjon av virtuositet fra Øystein Birkelands side. Verket er fra 1997 og komponisten sier at stykke ‘handler om å falle til ro.’ Men det er neppe noe stykke for sarte sjeler som skal nyte celloens klangrikdom. Vi aner også en viss variasjonsform i stykket, kanskje inspirert av barokkens frie form. Interessant skyggevirkninger oppnås der instrumentene hvisker fram sine stemmer.
Klarinettkonserten fra 1996 innbrakte komponisten Nordisk Råds pris. Det er tidligere utgitt på mini-CD og det er dette opptaket fra urframførelsen i Oslo Konserthus november 1998 vi også får høre her. Det er velkomment at dette lekende verket nå er koplet med andre verk av Wallin på CD.
I tittelverket Boyl er det skyggevirkningene som dominerer i starten. Etterhvert tiltar ‘kokingen’ og vi får orkestrale utladninger med større kraft. Etterhvert dempes intensiteten ned, likesom dråper av vann som faller stille ned.
Paukekonserten fra 1988 starter lyttende. Kanskje forestiller Wallin seg paukene som bruer, spenn som binder de store orkestrale satsene sammen. Wallin: ‘..den gjensidige avhengigheten, hvordan den ene ikke kan eksisterer uten den andre.’
