Oslo Konserthus 4.9.2003 Brahms: Ein Deutsches Requiem
Oslo Filharmoniske Orkester og Kor, Andre Previn – dirigent, Barbara Bonney – sopran, David Wilson-Johnson – baryton
Publikums respons på Oslo-filharmoniens første konsert denne sesongen var av en langt annen varme enn det man kunne få inntrykk av etter å ha lest Dagbladets to-siders oppslag om en sjefsdirigent som satt på oppsigelse. Skriveriene må få karakteristikk av nærmest oppgulpet smørje som fikk oss til og minnes den lite pene kampanjen mot Mariss Jansons bare for et par år siden.
For her hadde løssalgspressen og den kanskje altfor overivrige musikkanmelder Wikshåland fått laget et oppslag om at Oslo-filharmoniens sjefsdirigent Andre Previn satt på oppsigelse og at den nye direktøren allerede var i full gang med å engasjere Esa-Pekka Salonen som Oslos nye sjefsdirigent.
Vi kan alle drømme og spekulere, og drømmen om Esa-Pekka tok slutt for mange år siden, da det ble klart at Los Angeles ville reise en ny konsertsal, Disney Hall, for symfoniorkesteret der – innvies om få uker! Vår finske kamerat vil få det som plommen i egget i filmbyen – og vi lar heller denne diskusjonen være, for det virker som Dagbladet slettes ikke har lært noen ting av det siste årets misérer med løssalgsoppslag og grunnløse spekulasjoner.
For publikums varme i dag var ikke til å ta feil av – og den burde også være det rette svar på denslags skriverier. Vi opplevde nemlig en framføring av Brahms’ Tyske rekviem med en utrolig varme i seg. Det var en skjønnhet i tonene som foldet seg ut nærmest som vakre bølger i de syv satsene for kor, orkester og to solister.
Brahms skrev dette rekviemet mer med protestantisk innlevelse enn katolsk tro på fortapelse og oppstandelse. Derfor kalte han det tysk rekviem for å markere en klar forskjell i det liturgiske innholdet.
Fra første takt markerte sjefsdirigenten at her skulle det males på bredt lerret med stor innlevelse. Det var i første rekke varmen som slo mot oss, og som også publikum kvitterte for i den langvarige applausen som fulgte.
Nå venter noen uker med sjefsdirigenten i Oslo og vi kan bare glede oss til mer av den varmen og innlevelsen som Andre Previn overfører i musikken. Velkommen!
