Mahler: Adagio fra symfoni nr. 10, Sjostakovitsj: Symfoni nr. 14 op. 135, Kremerata Baltica, leder: Gidon Kremer, Yulia Korpacheva – sopran, Fëdor Kuznetsov – bass, Innspillinger gjort i hhv. 2001 og 2004, ECM New Series 2024
Tidligere i sommer opplevde vi at et ensemble på tre (!) framførte en sats fra Mahlers sjette symfoni. I utgangspunktet så vi på dette som et påfunn men ble positivt overrasket over hvor vellykket det var (Oslo Kammermusikkfestival på Villa Grande 18.8.). Med denne CD’en har vi så en innspillling hvor et etablert kammermusikkensemble framfører Adagio-satsen fra Mahlers ufullførte tiende symfoni (Adagio-satsen fikk han fullført i sin helhet). Også her forbløffes vi over hvordan denne musikken tar deg og ikke minst at ved å velge et slik framføringsform blir Mahler mye tettere og nærere.
Nå er det ikke et ensemble på tre som spiller her. På denne innspillingen er det et relativt større kammerensemble på rundt tyve som spiller. Men det er uten fargelegging, ingen blåsere og slagverk opptrer her. Nettopp derfor kommer musikken mye klarere fram, den står for deg som rent strippet. Musikken blir nær og tett. En kan uten videre slå fast at akkurat denne satsen er som laget for et kammerensemble. Du suges inn i Mahlers dystre verden. Det blir intenst og sterkt.
Mahler skrev denne musikken på slutten av sin levetid. Han døde kort tid etter og fikk aldri fullført symfonien.
Nettopp fordi musikken lager en stemning som gjør deg melankolsk bærer du dette videre i neste verk, Sjostakovitsj’ fjortende symfoni som jo er skrevet for kammerensemble, slagverk og to sangsolister. Det er tekster av Lorca, Rilke og Apollinaire som Sjostakovitsj har valgt her. Mange av diktene har en trist stemning og musikken forsterker det. Sjostakovitsj skrev symfonien i 1969 bare få år før sin død. Da han skrev symfonien var han sterkt preget av sykdom. Han lar også vissheten om sin forestående død gå fram av tekstene.
Om framføringen av begge disse verkene vil jeg si at dette er noe av det mest oppsiktsvekkende som har skjedd på CD-fronten i år. Mahler gjør det største inntrykket men også Sjostakovitsj etterlater en stemning av langt annet enn den spøkefullhet og fandenivoldskhet han viser oss i mange av sine øvrige verk.
Kremerata Baltica har nå eksistert i ti år. Dette er et prosjekt den verdenskjente fiolinisten Gidon Kremer har iverksatt. Her samler han musikere fra de baltiske land og gir dem en mulighet de ellers ikke ville ha fått. De opptrer i forskjellige konstellasjoner og har utgitt flere CD’er.
