Dutilleux: Sur le même accord* (konsertopptak nov. 2003), Bartok: Fiolinkonsert nr. 2# (konsertopptak februar 1991), Stravinskij: Concert en ré (konsertopptak februar 1988), Anne-Sophie Mutter – fiolin, Orchestre National de France* – dir.: Kurt Masur, Boston Symphony Orchestra# – dir.: Seiji Ozawa, Philharmonika Orchestra – dir.: Paul Sacher, Deutsche Grammophon 00289 477 5376
Innspillingen av Dutilleux’ stykke Sur le même accord er den første innspillingen overhodet av dette verket. Det ble også skrevet for Anne-Sophie Mutter. Det er i og for seg det eneste nye med denne utgivelsen. Innspillingene av Bartoks og Stravinskijs konserter har vært utgitt medAnne-Sophie Mutter tidligere på hennes firdobbelte album Back to the Future.
Derfor må vi selvsagt stille spørsmål om Dutilleux’ verk (7 minutter) alene er nok til å berettige et CD-innkjøp. De fleste vil nok si nei. Selv finner jeg Dutilleux’ verk interessant, men neppe noe oppsiktsvekkende. Stykkets grunntema blir presentert i pizzicatto helt i starten. På denne Sjostakovitsj-maneren går den franske komponisten til verket.
Bartok og Stravinsjkij er som sagt utgitt før. Men det forringer ikke gjenhøret med disse to verkene. Dessuten var det to konserter som nesten druknet i alt det glimrende – fra Sibelius til Wolfgang Rihm – som var på den flotte Mutter-utgivelsen for bare et par år siden.
Bartok gikk kanskje ikke lenger i noen av sine komposisjoner til å forsiktig forsøke seg med tolvtonerekker og (antydning til) kvarttoner. Stravinskij formet sin konsert ut fra den ugreie akkorden D – E – A. På ingen måte noen dagligdags-akkord, selv om den bærer seg i seg den tradisjonelle dominanten som for en neo-klassiker som ham nærmest måtte være mer enn velkomment. Dette har kanskje også preget ettermælet til denne konserten. Den er blitt relativt lite spilt tatt komponistens betydning og øvrige produksjon i betraktning.
Men Bartoks verk er spenstig og innehar de vanlige Bartok-ingrediensene som ville rytmer og annensatsens spøkelsesaktige magi. I seg selv er det kanskje dette opptaket fra 1991 som mer enn noe annet kan begrunne anskaffelsen av denne CD’en, for de som ikke har Back to the Future fra før.
Anne-Sophie Mutter seg med ektemann og Oslo-filharmonien på konsertturne i USA. Men utgivelsen av denne CD’en inneholder ingen av de verkene hun spiller der.
