Det er musikk som slår an de sensible strengene i oss som smyger seg ut i konserthuset på denne kvelden. Varsomt og mykt legger klangene seg som et behagelig slør over oss.
Det er musikk fra en liten men viktig periode i fransk musikkliv vi får høre. Verk som oppsto i årene på begynnelsen av 1900-tallet, fra 1905 til 1912. Samtidig kanskje noe av det aller viktigste som er laget av fransk orkestermusikk.
Oslo konserthus 1.12.2016 Lili Boulanger: Faust et Helene, Claude Debussy: La Mer, Maurice Ravel: Daphnis et Chloe: Suite nr. 2, Oslo-filharmonien, dir.: James Gaffigan, Charlotte Hellekant – mezzosopran, Thorbjørn Gulbrandsøy – tenor, Rodion Pogossov – baryton
Impresjonisme sto på programmet og kanskje det fremste av alle impresjonistiske toneverk, Debussys skisser over vindens lek med bølgene i La Mer – Havet. Og dernest Ravels vanvittig flotte musikk til Daphnis et Chloe.
Men den dramatixke del av konserten sto Lili Boulanger for. Hennes konsertkantate Faust et Helene har utgangspunkt i den klassiske legenden om den skjønne Helena. Merkelig at et verk som dette er så å si ukjent i orkesterlitteraturen i dag! Det er et verk hvor særlig sopranen – Charlotte Helleskant – og tenoren – Thorbjørn Gulbrandsøy – stilles overfor kraftige vokale utfordringer.
Lili Boulanger er et særtilfelle innen fransk komponistverden, ja, innen komponistverdenen som helhet. Hun rakk bare å bli 24 år gammel men hadde i løpet av sitt korte liv rukket å sette kraftige spor etter seg.
Med den dramatisk anlagte kantaten Faust et Helene vant hun en internasjonal pris.
Med et verk som dette bringer hun nye friske klanger til en fransk komponistverden som på denne tiden var dominert av Debussy og etterhvert Ravel, sammen med de nye avantgardistene med Stravinskij i spissen som sprengte seg fram.
Debussy var på hennes tid den dominerende komponisten i Frankrike. Hans symfoniske skisse La Mer (Havet) stammer fra 1905. Her hører vi gjengitt i musikalske stemninger blandt annet vindens lek med bølgene. Stykket er så avgjort impresjonistisk tvers igjennom. Det er langt fra absolutt musikk, eller et tonedikt, for å si det slik. Snarere er det en følelsesmessig undring over hav, vind og bølger.
Ravels ballettmusikk til Daphnis og Chloe fra 1912 fikk en begeistret Stravinskij til å utrope at dette var den vakreste franske orkestermusikk som noengang var laget. Store ord. Men sant nok. Her hørte vi den andre suiten.
Stor kveld med fransk musikk fra dens rikeste periode. Og som et ekstra pluss en presentasjon av Lili Boulanger, noe vi avgjort satte pris på.
Unge entusiastiske James Gaffigan har allerede bak seg noen Oslo-besøk, både her i konserthuset og i Bjørvika. Den opprinnelige amerikaneren har de siste årene gjort seg særlig bemerket i Luzerne i Sveits. Han ønsker vi gjerne tilbake!
