Myndig

Bjørvika 8.5.2010 Sjostakovitsj: Festivalouverture, Fiolinkonsert nr. 1 a-moll, Symfoni nr 5, Operaorkestret, John Helmer Fiore – dirigent, Karen Gomyo fiolin

Vi må innrømme at vi ærlig talt ble skuffet over at vi ikke fikk oppleve Vilde Frang Bjærke i vår storstue. Hun måtte på grunn av sykdom kaste inn håndkledet i siste liten. Men erstatteren, kanadisk-japanske Karen Gomyo, var det ingen ting å si på. Hun viste seg som en myndig utøver med futt og temperament. Sjostakovitsj’ noe intrikate og symfonisk formete fiolinkonsert i a-moll fikk hun svært godt grep om. Spennet i denne konserten er stort, fra det fortellende og bærende til det sprelske og frivole hvor teknikken spiller stor rolle. I den første satsens femten minutter tok hun ikke buen fra strengene et sekund. Hun ledet an i talende vendinger, storslått, tegnende og utformende. Myndig og med autoritet rett og slett.

Temperamentet sitt fikk hun vist i den lange cadenza’en mellom tredje og fjerde sats før hun fullførte i stor stil med en spretten og fyrrig sistesats. Fyverkeri!

Karen Gomyo er en av de nye kommende storstjernene på fiolin. Det er ikke første gang hun har vært stått på programmet for konserter i Norge. I oktober gjestet hun Bergen og i fjor høst var hun også med på Festspillene i Elverum.

Hun tok oss med storm. Rett og slett imponerende. Populær ble også ‘vesle-Pavarotti’, dirigent John Helmer Fiore som takket henne på ‘japansk’ vis.

Vi er inne i Sjostakovitsj-uker og -feiring for tiden, og det er ikke slutt. Denne helgen danner høydepunktet i ti dagers feiring. Som seg hør og bør framførte derfor Operaorkestretkomponistens aller mest spilte og mest populære verk, den femte symfonien, når han skulle feires i landets storstue, operaen i Bjørvika. Denne symfonien kan ikke unnlate å gjøre suksess – uansett. Stor jubel også i går.

Etter å ha blitt fordømt for sin ‘kakafoni’ og ‘formalisme’ for sine tidligere verk operaen Lady Macbeth og den fjerde symfonien, vendte han tilbake med den femte i 1937 og uttalte at symfonien var ‘en kreativ Sovjet-kunstners svar på rettferdig kritikkk’.

Denne symfonien viser klart hvilken innflytelse hans forbilder Beethoven og Mahler hadde for ham i symfonisk sammenheng. Du kan ikke unnlate å høre de formmessige likhetene med Eroica-symfonien og Mahlers fjerde symfoni. Sjostakovitsj var en av det forrige århundrets aller største komponister, etter enkeltes mening (W. Walton) også den største. Av alt han tilførte oss, finner jeg særskilt glede over at han fornyet orkesterklangen med sin utstrakte bruk av celesta.

Det var sørgelig glissent i operahuset på denne konserten frigjøringsdagen, forøvrig på dagen to år etter at Berlin-filharmonikerne og Simon Rattle ‘døpte’ operahuset som et fremragende konsertlokale. Har sommeren alt inntatt konsertpublikummet?

Det er flott i Bjørvika på denne årstiden. Bare det å oppleve den lyse natthimmelen med sine rosa sjatteringer etter konserten er en opplevelse i seg selv. Vi drister oss til å komme med en aldri så liten tanke: hvorfor ikke gjøre noe ekstraordinært med disse ‘hvite nettene’ som eksempelvis St. Petersburg?