Oslo Konserthus 28.2.2008 Johannes Brahms: Fiolinkonsert , Antonin Dvorák: Symfoni nr. 6,Oslo-filharmonien, Sarah Chang – fiolin, Juraj Valcuha – dirigent
Det virket som den unge damen ikke var helt bekvem med Oslo Konserthus da hun entret podiet i går. Litt mangel på konsentrasjon, et ansiktsuttrykk som røpet den ikke helt store entusiasmen og litt småtterier å sette fingeren på. Men Sarah Chang er en myndig dame. Det bor mye krutt i den vesle kroppen med en sjøgrønn innhylling av en kjole i går. Hun stampet med foten, røsket vekk løse buehår på oppstrøk, la inn et ekstra grin i ansiktsfoldene – og dermed var det på plass.
For dama kan spille. Det viste hun til de grader når hun først fikk varmen i kroppen og velkjente toner strømmet ut. Hun fant den rette kontakten med dirigent og orkester, grepene og tonene satt – og vi kunne lene oss tilbake og riktig nyte spillet fra en fremragende utøver.
Det tok nesten en hel førstesats før vi følte at det meste var på plass. Men gjennom en liten yndig annensats bar det rett til en seiersrik finale som hun framførte i triumf. Her behøvdes ikke lenger stamping med foten, nå bar spillet og tonene strømmet ut til et begeistret publikum. Særlig ble vi imponert over hvordan hun med brede strøk tok tak i musikken og løftet den opp.
Den slovakiske dirigenten Juraj Valcuha var et sympatisk bekjentskap. Han fikk gjort mest av seg i Dvorak som også ble en triumf for Oslo-filharmonien. Om orkester og dirigent ikke akkurat hadde Brahms å briljere mest i, kom naturstemninger og slaviske danser til fulle til sin rett i denne symfonien. Orkesterklangen foldet seg ut i full bredde. Herlig!
Unge Valcuha er bare knapt tredve og han vil musikkverdenen helt opplagt høre mer til i flere tiår framover. Nå ser vi konturene av framtidens dirigentgenerasjon, alle på denne alderen og knapt det. I Gøteborg har Gustavo Dudamel startet sin sjefsdirigentgjerning og den tidligere sjefsdirigenten i Trondheim, Daniel Harding, har forlengst etablert seg i det fremste sjiktet i Europa. Til dette selskapet kan vi nå også føye til Valcuha. Et absolutt sympatisk bekjentskap.
