Oslo Konserthus 10.11.2014, Mozart: Fiolinkonsert nr 3, Lutoslawski: Chain II, Mussorgskij: Bilder på en utstilling, Oslo-filharmonien, Krzysztof Urbanski, dirigent, Elise Båtnes, fiolin
Elise Båtnes slo an tonen umiddelbart som solist i Mozarts tredje fiolinkonsert. Som med utropstegn etter første tone markerte orkesterets til vanlig førstefiolinst at vi skulle oppleve en konsert utenom det vanlige. Det gjorde hun sammen med orkesterkolleger i toppslag og en ung polsk dirigent.
Verk fra tre epoker i musikkhistoren sto på programmet og de gjorde alle tre sterke inntrykk.
Mozarts tredje fiolinkonsert var først og fremst preget av det sterke grepet Elise Båtnes tok. Myndig slo hun an tonen fra første dobbeltgrep og beholdt det hele veien. Vi gledet oss også over det utsøkte og vakre spillet fra orkesteret.
Vi skulle tro at Lutoslavski anno 198o-tallet kunne bli noe avansert for et publikum som akkurat hadde hatt gleden av å nyte en deilig Mozart. Men tvert imot. Blandingen av Mozarts elskverdighet og Lutoslavskis mer avanserte og krevende klanger sto godt sammen. Chain II er et verk han skrev for Anne-Sophie Mutter. Men hun ønsket seg ikke en hel fiolinkonsert. I stedet ble det denne knappe tyve minutters komposisjonen, av komponisten fritt benevnt som dialog mellom fiolin og orkester. Senere orkestrerte han sin tidligere komponerte Partita og laget et mellomspill slik at det går an også å framføre Chain II i ‘hel’ versjon som en fiolinkonsert av vanlig lengde.
Men det var altså originalen vi hørte i går. Og for en sprelsk komposisjon! Det er beundringsverdig av en solist å skifte fra wiener-klassisme til nyere musikk så å si umiddelbart. Både orkester og solist viste imponerende sider med utrolig spill. Særlig ble vi imponert over partiet ‘høyt der oppe’ i diskanten med hviskende toner i fiolin og orkester. Eller for den saks skyld glissandoen i bratsj. Utrolig! Lutoslavski viser rike klangfarger og spennende kombinasjoner mellom fiolin og orkester i dette verket.
Etter pause var det Krzysztof Urbanskis tur for alvor. Den nåværende sjefsdirigenten i Trondheim viste tidligere på kvelden at han hadde et sikkert og godt grep om orkesteret. I Mussorgskijs fargerike vandring gjennom en bildeutstilling og beskrivelser av hva han opplevde ved hvert bilde, steg dette til himmels. Orkester og dirigent viste seg fra en utrolig flott side og gjorde dette til en av sesongens store konsertopplevelser.
I pausen var det innlagt en brannøvelse hvor salen skulle evakueres og alle samles på plassen foran Konserthuset. Dessverre var ikke denne øvelsen realistisk i og med at rømmingsveiene ikke ble tatt i bruk. Siden publikum skulle presses ut bare en vei sier det seg selv at dette tok tid og vi må beklageligvis si at hvis det var alvor, ville panikk ha oppstått og mange brent inne.
