Javier Sierra: Den hemmelige nattverden, (La sena secreta) oversettelse: Kari og Kjell Risvik, Bazar forlag 2006 272 s.
Denne boka er et mysterium – på flere plan. Det ene består i at den er blitt en sensasjon i Spania og at førsteopplagene i USA og Storbritannia har tall vi omtrent aldri har sett maken til.
Det andre mysteriet er hvorfor den er oversatt og gitt ut på norsk. Men dette lar seg kanskje avlede av det første.
Men ellers dreier boka seg om mysterienes mysterier. For undertegnete gikk oppklaringen av eventuelle mysterier hus forbi. Det må ha vært et eller annet i de mystiske kodene som ikke lot seg oppfatte av disse øyne. Større mysterium enn et par dårlige og med årene nedslitte øyne og en altfor rasjonell protestantisk bevissthet er det kanskje ikke. For det er jo mulig at spanjere har en helt annen sans for fortidens mysterier enn for oss andre.
I tillegg må det kanskje også opplyses at undertegnete fant romanen usedvanlig dårlig skrevet og til tider rett og slett kjedelig. Og det er jo mulig at dette har påvirket helhetsopplevelsen.
Men i hvert fall, Javier Sierra har skrevet en slags spenningsroman om Leonardo da Vincis Nattverden. Innhyllet i en slags thriller-aktig 1400-talls verden blir vi presentert for mysterienes mysterium, hvilket hemmelige budskap var det mesteren formidlet med sitt berømte bilde?
Vi beveger oss altså inne i samme segmentet som utløste boka og filmen Da Vinci-koden. Men der Dan Brown er en eminent spenningsforfatter – og faktisk ikke legger skjul på at han skriver fiction – hyller Javier Sierra dette inn i en slags kvasivitenskapelig aura om at fortidens mennesker elsker mysterier og hemmelige koder og at i Nattverden eksisterer slike budskap.
Faktisk er Sierra altfor nære Dan Brown i sitt oppsett til at vi kan ta ham helt på alvor. Og Dan Brown kunne med god grunn gå til rettssak mot Sierra ut fra påstanden om plagiat, slik er visst blitt vanlig innen denne bransjen i dag. Den pågående iscenesatte rettssaken hvor samme forlaget saksøker seg selv, er for tykk til å bli tatt på alvor.
Men har man sansen for å lese i en oppstyltet klumpete renessanse-stil om mystiske ting som til de grader skal være så mystiske så værsågod.
