Nå begynner det å sitte!

Oslo Kammermusikkfestival Bjørvika 22.8.2010, Mozart: Symfoni nr. 35 ”Haffnersymfonien”, Sørensen: Klaverkonsert, Grieg: Holbergsuite, Mozart: Klaverkonsert nr. 24 c-moll, Det Norske Kammerorkester, leder: Isabelle van Keulen, Leif Ove Andsnes – klaver

Isabelle van Keulen har hatt en litt trang start son kunstnerisk leder av Det Norske Kammerorkester. Som vi hørte både på konsertene i Operaen i fjor høst og i Logen i vinter klaffet det ikke helt. Presisjonen og samspill var ikke helt slik det skulle være og forskjellen til Leif Ove Andsnes når han slapp til med Mozart var påtakelig altfor stor. Nå derimot, etter Asia-turne og på spranget til å spille på The Proms i London, klinger det på en helt annen måte.

Det er fremdeles ting å sette fingeren på, balansen mellom orkestergruppene eksempelvis. I Haffner-symfonien spenner Mozart eksempelvis stort opp, med pauker og stor besetning av blåsere. Derfor kan det til tider låte noe tynt fra strykerne. Men uansett var det en stor nytelse å høre dem i går.

Men dette er bare vennskaspelig plukk, for bevares som denne symfonien låt! Fra førstesatsen hvor vi fikk en stor opplevelse av presisjon til en rett og slett nydelig annensats. Dette var magi!

Vi har fremdeles til gode å bli helt god venn med Bent Sørensens klaverkonsert som Andsnes og Kammerorkestereturframførte her i Operaen i fjor høst. Men elementet av stillhet som vi klart hadde i erindringen fra i fjor, ble ytterligere forsterket i år. Det hjelper kanskje å spille den noen ganger så vi kan bli mer fortrolig med den.

Der vi med sikkerhet kan si at Det Norske Kammerorkester vil gjøre stor lykke på Proms-konserten i Albert Hall er med Griegs Holberg-suite. Dette verket har fulgt orkesteret helt fra starten for flere tiår siden og ved siden av Trondheim-solistene som også har framført verket noen ganger er det vel kanskje ikke noe ensemble i verden som har spilt det så mye. Engelskmenn elsker slik musikk og siden Grieg er en av Proms-konsertens favoritter vil det ikke bli vanskelig å gjør lykke med denne suiten også. Selv om kanskje orkesteret sikkert kan føle at de har spilt Griegs barokk-pastisjer litt vel mye, var det intet å si på samspill, presisjon, spilleglede og entusiasme i går. Ikke minst på den måten de utførte den på med å stille seg opp stående i en halvkrets. Slikt skaper god kontakt med publikum. Særlig godt likte vi de små solo-partiene med van Keulen og bratsjist Ida Bryhn.

Så til Mozart og Andsnes. Der vi tidligere kunne sette fingeren på det faktum at med Andsnes bak klaveret ble det et helt annet orkester vi opplevde, kunne vi denne gangen fastslå at nå hadde det utjevnet seg. Faktisk slik at det også kunne oppstå noe småtteri i sistesatsen med Andsnes, noe som publikum knapt kunne legge merke til, men den lille følelsen av usikkerhet og ørlite mangel på konsentrasjon var likevel der. Likevel ble det en feiende flott framføring og publikum var i ekstase. Andsnes og Kammerorkesteret er uansett stor magi. Ekstranummer måtte til, en sats fra Mozarts Ess-dur konsert.