Denne utgivelsen på tre CD’er av Janaceks to strykekvartetter pluss dramatisering av Tolstojs novelle er i Terje Tønnesens arrangement for strykeorkester blitt svært heftig, intim og nærgående. Den går rett inn i sjelsrota og den innerste nerven. I tillegg til musikken følger to CD’er med dramatisert opplesing på henholdsvis norsk og engelsk av Tolstojs novelle som den første kvartetten bygger på. Disse to dramatiserte CD’ene er også gitt en slags Radioteater-form i og med at snutter fra musikken legges inn i opplesingen.
Leôs Janacek arrangert for strykeorkester av Terje Tønnesen: Strykekvartett nr. 1 Kreutzersonaten, Strykekvartett nr. 2 Intime Brev, Tolstoj: Kreutzersonaten dramatisert på norsk og engelsk. Det Norske Kammerorkester, Terje Tønnesen – kunstnerisk leder, Theodor Janson – oppleser, LAWO Classics LWC 1124 (1917)
Resultat: så absolutt engasjerende og fengslende!
Dette har tydeligvis vært en prøvelsens vei for Terje Tønnesen og Det Norske Kammerorkester. Forskjellige former har vært prøvet. Resultatet slik det foreligger på CD er så absolutt vellykket. I den forstand at det tar deg og berører deg sterkt. Jeg likte formen på utgivelsen i og med at vi får den ‘rene’ musikken først, siden dramatiseringen og opplesingen med utdrag av denne musikken lagt inn i kortere sekvenser på Tolstojs novelle.
Janaceks første strykekvartett ble skrevet i 1923 med utgangspunkt i Tolstojs novelle Kreutzersonaten. Novellen omhandler en mann som blir blindet av sjalusi da han oppdager at hans kone får varme følelser for sin medmusiker da de prøver på Beethovens sonate for fiolin og klaver av samme navn. Handlingen får en dramatisk slutt.
Den andre strykekvartetten fra 1928, som han kalte Intime brev, bygger på komponistens følelser overfor den langt yngre Kamila Stösslová. Han skrev i alt over 600 brev til henne. Følelsene sine beskrives i denne kvartetten. Også dette er sterkt følelsesmessig og heftig musikk. Men her følte jeg et savn. I og med at Tolstojs novelle får slik vellykket presentasjon synes jeg også at komponistens brev eller et utdrag av dem, hadde fortjent det samme.
Men uansett: Dette er sterk musikk som umiddelbart gjør sterkt inntrykk. Desto mer vellykket blir det med dramatiseringen. Her vokser det.
Så absolutt fortjent for Terje Tønnesen og Det Norske Kammerorkester! Her går de ut i et land som har vært stort sett fremmed i CD-sammenheng. Vi ser jo hvilke store muligheter som åpnes med dette. Forsøksvis å bevege seg innpå en komponist og en forfatter med å tolke det musikalske uttrykket for følelsene som ligger bak må betegnes som oppsiktsvekkende godt!
