Oslo Kammermusikkfestival Oslo Konserthus 14.8.2011 Korverk, Mahler: Symfoni nr. 2 «Oppstandelses-symfonien»
Norges Ungdomskor dir.: Vivanne Sydnes (før pause), Ungdomssymfonikerne dir.: Eivind Gullberg Jensen (Mahler), Ida Kringlebotn – sopran, Marianne Beate Kielland – mezzosopran
Musikk vil i denne tiden altfor sterkt berøre tragedien i sommer. Det blir som statsminister Jens Stoltenberg sa ved åpningen av kammermusikkfestivalen i aulaen, at musikk i en slik situasjon kan trøste oss men også gi oss styrke og mening.
Det var sikkert besluttet at Ungdomsymfonikerne skulle framføre Mahlers andre symfoni tre ganger i Norge, deriblandt som del av kammermusikkfestivalen, lenge før de tragiske begivenhetene fant sted. Men nå i etterkant kan ikke denne musikken annet enn å minne oss så altfor sterkt om det som har skjedd. Først med åpningssatsen, Totenfeier, skrevet lenge før den øvrige musikken til symfonien og som egentlig kan oppfattes som å begrave helten, titanen, fra første symfonien. Dernest gjennom den vanvittige skjønne musikken i de to siste satsene hvor det kuliminerer med de nærmest ikke-bibelske ordene om at mennesket må ta tak i seg selv og forløse seg. Slik kan vi endelig gjenoppstå som hele og meningsfylte individer.
Det er et budskap som er tatt rett ut fra kommentarene til det som skjedde 22.7.: vi kan ikke gi oss, vi må stå på som før!
Lykkelig er det landet som har ungdomssymfonikere slik vi opplevde i Oslo Konserthus, og lykkelig er vi som har en dirigent som Eivind Gullberg Jensen.
Det kan man trygt slå fast etter denne framføringen av Mahlers andre symfoni. Vi har opplevd Eivind Gullberg Jensen ved en rekke anledninger, både her i konserthuset og i Bjørvika-operaen. Men vi er aldri blitt slått av hans håndfaste musikalske ledelse som etter å ha hørt denne symfonien med friske ungdommelige musikanter. Vi må føye til: også han nærmest janson’ske ansiktgrimaser.
Vi har hørt Ungdomssymfonikerne flere ganger tidligere. Orkesteret er prosjektsammensatt fra år til år og består av de fremste av våre musikkstudenter. Men vi har aldri før blitt så sterkt grepet av dem som etter denne framføringen av Mahlers andre symfoni. Riktignok låt det noe pistrete i fiolinene av og til, men her må vi kanskje ta forbehold for konserthusets noe variable akustikk.
Men der de ungdommelige symfonikerne til gjengjeld gjør sterkt inntrykk er gjennom sin spilleglede og friske entusiasme. Mahlers andre symfoni er et kjempeverk for kor, solister og stort symfoniorkester. Ved siden av Beethovens niende inntar verket en suveren posisjon av de mest betydningsfulle symfonier som noengang er skrevet.
Eivind Gullberg Jensen holdt stram og myndig hånd om helheten. Musikerne sprudlet og det bunadskledte koret viste seg å ha nok styrke i avgjørende øyeblikk, ‘gjenoppstå (auferstehen)’. Sjelden har vi hørt en vakrere Urlicht enn det Marianne Beate Kielland presterte. Hennes dype sopran la seg vakkert inn med orkesteret. Denne teksten er hentet fra Des Knaben Wunderhorn som også danner det musikalske fundamentet for den foregående satsen. Ida Kringlebotn fikk det så å si til å sveve der hun i fortsettelse av koret beveget seg oppover og oppover med sin lyse sopran.
Det skjer mye på scenen under sistesatsen. Forskjellige grupper av horn og trompeter marsjerer ut og inn, de skal framføre ‘utenomjordiske’ signaler fra under podiet.
Igjen kommer vi tilbake til de siste ukers begivenheter. For teksten i sistesatsen, som delvis er av Mahler selv, kan utilsiktet eller ikke klart framstå i sammenheng med det som er skjedd. Orkester, solister og dirigent gjorde et mektig inntrykk.
Før Mahler hadde koret en egen avdeling med sanger av blant andre Purcell og norske folkeviser. Framføringen var visuelt og dels dramatisk lagt opp hvor koret grupperte seg i forskjellige posisjoner på og utenfor scenen.
