Alf R. Jacobsen: Angrep ved daggry. Narvik 9. – 10. april 1940, Vega forlag 2012, 206 s.
Ordet ‘Narvik’ står sentralt i historien om den annen verdenskrig. Her raste harde kamper mellom tyskere, nordmenn, engelskmenn, franskmenn og polakker om kontrollen over den viktige utskipingshavna for jernmalmen fra Kiruna. Det var også her Hitlers krigsmaskin opplevde sitt første alvorlige nederlag i den annen verdenskrig da allierte tropper, anført av nordmennene, gjenerobret byen og drev de tyske alpejerne langt til fjells.
Første delen av den fantastiske historien om det som skjedde i Narvik i 1940 foreligger nå. Den tidligere Klassekampen-journalisten Alf R. Jacbsen har tidligere skrevet svært gode dokumentarbøker om krigen i Norge i 1940. Denne står på ingen måte tilbake for det han tidligere har gjort. Annen del om Narviks krigshistorie vil følge i et annet bind om en tid.
Alf R. Jacbsen har den fordelen at han skriver med en journalists blikk for det vesentlige. Han faller ikke i fellen med lange bisetninger og kjedelige detaljer. Slik sett kan han langt på vei kompensere for en historikers eller akademikers nøyaktighet og korrekthet til minste detalj. Det blir spennende nesten som en ordentlig action-bok.
Jernmalmen i de svenske fjellene er de rikeste malmleiene i hele Europa og sånn sett svært viktige å ha kontrollen over for en krigførende nasjon som har stort behov for jern og stål. Historien om Narvik – og Norge – har den bismaken at Hitler var ikke alene om tanken om okkupasjon av Norge. Churchill som i aprildagene 1940 ledet den britiske marinen, hadde gitt ordre om minelegging av norske farvann og detaljerte planer for å okkupere viktige norske kystbyer forelå. Faktisk ble han slått så å si på målstreken. For engelske krigsskip var på vei mot Narvik i april med klare ordre om å hindre tyskerne i å besette byen, i realiteten okkupere den. De kom bare noen timer for seint.
I stedet benyttet de anledningen til et massivt angrep på tyske skip som lå inne i den trange havna. Vi kan jo på en måte si takk og pris for at når det først var så ille at det ville være uungåelig at stormaktene uansett hvilken side ville sikre seg malmhavna og dermed okkupere Norge, at det ble Storbritannia som ble vår allierte i den annen verdenskrig og at vi ikke kom til å dele sjebne med Island og Finland. Et sjebnens lune var at den norske militære øverstkommandøren for Narvik var overbevist og rødglødende nazist som ikke kunne se med helt ublide øyne på den tyske okkupasjonen.
Dette er en viktig bok og den er svært godt skrevet. Vi gleder oss til oppfølgeren.
