Den Norske Opera & Ballett Bjørvika 22.05.2015 Mahler: symfoni nr. 7, Operaorkestret, dir.: Karl-Heinz Steffens.
Denne symfonien ble uroppført i 1908. To av satsene bærer navn av Nachtmusik og det er dette dystre, mørke og mystiske i natten som preger symfonien. Jeg har brukt lang tid på å bli skikkelig kjent med denne symfonien. For meg sto den i mange år som utilnærmelig og nærmest vanskelig. Uten tvil har den sterke likheter med den tiende symfonien, i hvert fall formmessig med en relativt kort sats som sentralt midtpunkt. Det er også den symfonien hvor Mahler kanskje tøyer grensene lengst ut i det tonale tonebildet. Hans bruk av en massiv slagverksseksjon peker framover og langt inn i det 20. århundret. Ikke uten grunn var tolvtonemusikkens ‘far’ Arnold Schönberg kjempebegeistret for dette verket. I symfonien forsøker han seg også på et delvis nytt klangbilde med bruk av instrumenter som da var uvanlige i et symfoniorkester, som gitar, mandolin og kubjeller.
Dette var den andre Mahler-symfonien vi opplevde på to dager. Først ute var Oslo-filharmonien med en spenstig og grandios framføring av hans populære femte symfoni. Oslo-filharmonien har også med Mariss Jansons gjort en praktfull CD-innspilling av den syvende og denne sitter klart i vårt musikalske minne.
La det være sagt med en gang: Operaorkesteret har hatt formidable framganger etter at det kom inn i nytt hus med egen prøvesal i Bjørvika. Dets framganger har vært gledelige, ikke bare i opera- og ballettforestillinger men også i selvstendige konserter særlig i store symfoniske verk som av Sjostakovitsj og Mahler. Men opp på samme nivå som sine kolleger tvers over havna kommer de foreløpig ikke. Det kunne vi uten videre fastslå i går når vi kunne sammenlikne hovedstadens to 100-medlemmersorkestre på så kort tidsmargin. Det er presisjonen som er mest iørefallende. Der Oslo-filharmonien riktig smeller i med spenstige tak, særlig i messingsseksjonen, blir det i sammenlikning noe halvhjertet hos Operaorkesteret.
Det er imidlertid et ganske stort skille: Operaorkesteret har fordel av et spillelokale som er overlegent akkustisk sett mot hva du hører i Oslo Konserthus. I går ytret det seg eksempelvis ved at harpene som var plassert helt inne mot proscenniet lot seg høre med overraskende og spennende klanger, nesten mot det hinsidige, i hvert fall assosierte du med noe kunne foregå ute i verdensrommet. Og ikke minst messingen! Selv om de ikke har den spenst og sprut som hos Oslo-filharmonien blir likevel lyden fra horn (i denne symfonien gjør Mahler bruk av flere typer), trompeter og basuner mektig og stor.
Dette oppveier til en viss grad nivåforskjellene og gjør at en Mahler-symfoni med Operaorkesteret likevel blir en stor opplevelse. Mahlers syvende symfoni er en relativt ‘tung’ og komplisert symfoni selv til Mahler å være og dette må vi ta i betraktning når vi opplever Operaorkesteret.
Uansett: stor musikkopplevelse!
