Halvor Haug: Symfoni nr. 3 – det uutgrunnelige livet, Silence, Insignia, Furuenes sang
Norrköping Symfoniorkester, English Chamber Orchestra
dir.: Ole Kristian Ruud Simax PSC 1113 (1998)
Assosiasjonen til Rautavaara og hans arktiske symfoni er snublende nær når en hører Halvor Haugs tredje symfoni. Her bruker han et båndopptak av en nattergal – fra Harestua ved Oslo! – som lydillustrasjon til sistesatsen. Men likheten med Rautavaaras tyve år eldre verk opphører her.
For Rautavaara mikset fuglelydene inn i en organisk helhet, som en symfoni. For Halvor Haug blir den enkle nattergalen bare en fargeskapende effekt, og ikke det mylderet av fuglelyder som Rautavaaa presenterer oss for.
Det er likevel én ting disse to komponistene har til felles: skape musikk med naturklangen som stemningselement. Halvor Haug har alltid vært interessert i farger og stemninger. Hos ham blir musikken bare en del av et større hele, hvor maleriet eller skildringen er overordnet.
Derfor ledes også tankene mot naturen og livet ved det tilnavnet han har satt på tredjesymfonien: det uutgrunnelige livet.
Symfonien ble skrevet i årene 1991-93. Det er første gang den foreligger på CD.
Halvor Haug er en original fugl i den norske komponistfaunaen. Mens tiden dyrket Stockhausen, Boulez og serielle strukturer, skrev han musikk ut i fra sine egne følelser, nærmest impresjonistisk men sterkt klangfarget. Det er derfor litt av et paradoks at dagens toneangivende musikalske retning – så lenge den varer! – er holdt i samme tonespråket som Halvor Haug skrev i for 25 år siden.
Han holder seg ennå til det tonale klangmaterialet. Men i den tredje symfonien våger han seg ut i et større spenn med bruk av dynamiske strukturer. Til slutt faller det hele rolig ned i vakre klangmasser før symfonien avsluttes med nattergalsangen som toner ut i stillhet.
På denne CD’en er det også plass for verket Silence, som tidligere er gitt ut på CD, og de to orkesterverkene Insignia og Furuenes sang. Disse to verkene ble skrevet i henholdsvis 1993 og 1987 og gir et iørefallende innblikk i Halvor Haugs naturmystisisme og velklingene klangmasser.
Så kan man spørre seg selv om det er denne type musikk vi skal gå inn i det neste århundre med. Kan naturskjønne klangmasser – hvor velklingene de enn måtte lyde – det som skal til i en verden i stadig forandring?
Jeg behøver egentlig ikke bry meg med å finne noe svar. Som Truls Mørk sier et annet sted her i Kulturspeilet: Musikk er en øyeblikksopplevelse.
Og da behøver man ikke alltid undre seg over hvilken hensikt og formål et musikkstykke har. Det holder med at det låter godt, at det tar deg der og da.
Ole Kristian Ruud dirigerer Norrköping-symfonikerne og English Chamber Orchestra på denne innspillingen.
