Camilla Läckberg: Steinhuggeren, Oversatt av Gry Brenna, Gyldendal, 2006, 456 sider
Høstvinden har blåst bort den dirrende varmen som holdt sitt grep om Fjällbacka hele sommeren. Ventetiden er over for politimannen Patrik Hedström og hans kone Erica, men tilværelsen med den nyfødte Maja er ikke helt som de hadde forventet. Det eneste lyspunktet i Ericas hverdag er den nye venninnen Charlotte, mammaen til Sara og babyen Albin. Så en dag drar en hummerfisker teinene sine og finner liket av liten jente i fangsten sin. Patrik blir tilkalt og blir den som må fortelle Charlotte at datteren er død. Sorgen og sjokket blir enda verre å bære når det viser seg at det som først så ut som en tragisk ulykke i virkeligheten er et mord. Den lille jentas lunger er nemlig fylt med ferskvann og før hun døde har noen tvunget henne til å spise 80 år gammel aske. En merkelig etterforskning starter og når Patrik begynner å løfte på stein kommer mange lysskye hemmeligheter frem i lyset.
Camilla Läckberg har hatt en fin utvikling som forfatter siden kriminalromanen, predikanten, som kom på norsk i fjor. Historien i Steinhuggeren blir mer troverdig av at personene i boken nå er langt mer mangefasettert. Som i predikanten lurer en gammel historie i bakgrunnen for mordetterforskningen, denne vekslingen mellom fortid og nåtid skaper en annerledes og spennende dynamikk i boken. Også i Steinhuggeren er spenningen på topp til siste side.
Steinhuggeren er en god kriminalroman og nivået er hevet et hakk siden forgjengeren.
