Göran Tunström, Guddøtrene, Cappelen 2002 253 sider
Göran Tunström tok oss nordmenn med storm etter utgivelsen av Juleoratoriet i 1984 og han fikk en trofast og stor tilhengerskare. Guddøtrene ble skrevet på syttitallet, er oversatt til norsk og utgitt post mortem på Cappelen til glede for alle de Tunström-fans som trodde at hans død i 2000 hadde satt en stopper for nye norske utgivelser.
Handlingen i Guddøtrene er rent geografisk plassert på et velkjent sted. Göran Tunströms hjemtrakt Sunne er åstedet for en lokal revolusjon. Det er krig i Europa og Sunnes innbyggere vil gjøre en innsats. Judit, kona til slakter Georg Johanesson som har startet Sunne Geografiske Selskap, setter i gang en storstilt gulrotdyrking for å dekke det nasjonale behovet for A-vitaminkilder. Flere av kvinnene i Sunne blir med på dette prosjektet og deres oppslukte gulrotdyrking skaper misnøye blant mennene. Georg er på sin side skuffet for at Sunne Geografiske Selskap ikke fikk den innflytelsen han hadde håpet, men han begynner å lære tysk hos presten Hans Cristian for å kunne snakke bl.a. Hitler til fornuft.
Hans Cristian har en kone, Paula, som er plaget av tidvis sinnssykdom. Det er sønnen deres, Jacob, som forteller historien. I tillegg er det mange flere karakterer med og stadige absurde innfall.
Tunström er lett gjenkjennelig i det gjennomgående temaet i hans forfatterskap – lengselen etter en far som døde så altfor tidlig. Typene fra Sunne er kjente og relativiseringen av menneskelig galskap er i høyeste grad
til stede i denne romanen som i mange andre fra Tunströms penn. Men boka er veldig ujevn og Tunström har gått inn på så mange karakterer at det hele blir forvirrende. Skildringene av den enkelte karakteren er godt og fargerikt skrevet, og de kunne vært begynnelsen på flere romaner. Men forfatteren koster så raskt videre til andre mennesker og nye skildringer av deres bakgrunn at leseren faller av lasset. Her er det veldig mange landsbyidioter på ett sted, og det er vanskelig å forholde seg til så mange raringer på én gang. Den som trodde at Guddøtrene er en ny Tyven ellerJuleoratoriet blir nok skuffet. Guddøtrene er ikke av like høy kvalitet, men den ‘tunströmske’ stemningen er absolutt der. Er du fan av Tunström så er det absolutt verdt å lese den.
