Jørn Lier Horst: Når havet stilner. Gyldendal 2006 289 s.
Jørn Lier Horst er politimannen fra Larvik som de siste årene har gitt et par gode krim-bøker. Styrken ved disse to bøkene har vært at han skildrer dagligdagse og vanlige saker med godt kjennskap til slitet og rutinene med ordinært politiarbeid. Dette har gjort at bøkene blir fengslende og virkelighetsnære. Best av alt er at han spinner unna alle heltetegninger og actionscener.
Anerledes blir det med den tredje boka. Fire femtedeler av den går i samme tempo og med samme setting som de to foregående. Men så plutselig virker det som om det har skjedd noe i skriveprosessen. Han tar til vingene, flyr høyt og lager plutselig en thriller med internasjonale forgreninger ut av sitt tilsynelatende enkle og vanlige plott.
Det er på dette tidspunkt at jeg plutselig finner meg i å lese noe annet enn det jeg begynte med. Borte er den hverdagslige atmosfæren fra politikammeret på Stavern. Dagliglivets små og store skurker blir plutselig banditter med internasjonal sleng over seg.
For å være ærlig, forfatteren er best der han holder seg til sitt område og det han kjenner best. Det er derfor jeg satte så stor pris de to første bøkene hans og fire femtedeler av den tredje. Men det skal ikke stikkes under en stol at han skriver godt og levende.
Selv om action og typetegninger i svart-hvitt ikke er forfatterens hjemmeområde.
