Samuel Barber: Cellokonsert, Cellosonate, Adagio for strykere, Bergen Filharmoniske orkester, dir.: Andrew Liton, Christian Poltera – cello, Kathryn Stott – klaver, BIS-1827 SACD
De gleder oss med den ene praktinnspillingen etter den andre. Denne gangen er det med Samuel Barber. Bergens-filharmonien har nå stått fram som det udiskutabelt meste spennende orkesteret i landet for tiden. Bare raden av kvalitetssterke CD-innspillinger – på tre plateselskap! – forteller dette.
Vi har bare i det siste opplevd en kanoninnspilling av Tsjaikovskijs balettmusikk til Tornerose og tolkninger av magisk-mystiske symfoniske dikt av Rachmaninov. Med Samuel Barber oppnår de en slags likevekt i denne overbevisende flommen av CD-innspillinger. Her får vi det nye århundret, med et av de mest populære musikkstykkene komponert på 1900-tallet.
Barbers Adagio er kjent av de aller fleste, enten det er til begravelser eller som film-musikk. Opprinnelig skrevet som del av en strykekvartett ble stykket senere arrangert av komponisten til strykeorkester. Framfor noe annet har det gjort Barbers navn kjent.
Men dette stykket er ikke det som tar den største interessen med denne CD’en. Det er særlig cellokonserten og og dels cellosonaten som utvilsomt er det mest interessante. Vi hører den sveitsiske cellisten Christian Poltera som solist. Han gir liv og varme til celloen.
Cellokonserten fra 1945 er en moderne klassiker. Lyrisk og melodiøs men også med mer melankolske stemninger har den etterhvert inntatt en sikker plass i konsertsalene verden rundt. Framfor noen er den blitt den amerikanskecelliokonserten fra nyere tid, som et slags svar på Russlands Prokofiev og Sjostakovitsj.
I sammenlikning med sine russiske kolleger eier ikke Barber den frekke rytmikken og de rå dissonerende klangene. Til gjengjeld skriver han vakker og melodiøs musikk og Polteras cello lar det klinge fullt ut.
Nok en praktinnspilling!
