Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud: Norge – et lite stykke verdenshistorie, Cappelen 2005, 414 s.
Dette er et sitat fra boka. For denne boka tar sikte på å gi oss et annet bilde av Norge i jubileumsåret 2005 enn det offisielle glansbildet.
For det første tar boka på dokumentarisk og godt begrunnet vis, selv om det er sett med journalistiske øyne, avstand fra alle tanker om at dette ‘anerledeslandet’ skal være noe helt for seg selv. Kontakten med omverdenen og andre verdensdeler har dype røtter i norsk kultur og går århundrer tilbake i tid. Eksempelvis de kinesiske utsmykkingene en finner i kirkekunsten oppover i Gudsbrandsdalen helt fra 1600-tallet. Norge ble faktisk skapt av innvandrere. Oslo er grunnlagt av dansker for langt mer enn tusen år siden.
Det er denne historieforfalskingen som blir sittende igjen etter å ha lest denne boka. Norge var faktisk mer tolerant og åpent for andre kulturer og innvandrere i den mørkeste middelalder enn det vi er i dag, i den såkalte opplyste tid. Boka går faktisk lenger enn det, den beskylder ganske åpent de siste femti årene, særlig de aller siste årene, for å være de mest inhumanitære i nasjonens historie. Gerhardsen-epoken får så det smeller for sin intolerante holdning mot avvikere av alle slag, det være seg jøder, homofile eller tatere. Den siste folkegruppen ble jo utsatt for en behandling som i rasehygienens navn må tilhøre noe av det mest bestialske som menneskehetens historie kan vise til. Helt opp til vår tid, 70-åra, ble inngrep og operasjoner, lobotomering og sterilisering anvendt.
De som sto for teorien om slik behandling for å beholde den ‘rene’ rasen var ikke norske nazister – hadde det ennå vært så vel! – men nasjonale ikoner som Karl Evang og Johan Scharffenberg.
Norge har også en stor skamplett på seg for å være en av de ledende nasjonene i slavehandelen i sin tid. Faktisk var vi ved visse mål den ledende nasjonen! Også en skamplett som ‘ingen’ snakker om i dag.
Dette står i stil med den tredve år gamle innvandringsstoppen, et tiltak som Norge i det motsatte av humanismens ånd står i en særstilling for i verden i dag. Selv Sverige har aldri praktisert slike inhumanitære ordninger. For hvor hadde vi vært i dag hvis nabofolket for seksti år siden skulle hatt samme syn på flyktninger og innvandrere som vi har i dag?
Våre nasjonale ikoner som riksløven og Kardemomme by er fenomener hentet fra andre verdensdeler. Faktisk vil vi mene at miljøet i Egners by er noe som tilhører nasjonalarven og Norges egenart, men faktum er at det stammer fra Marokko.
Norsk hyklersk dobbeltmoral får også gjennomgå. Flott gjort av forfatterne å minne oss om Tampa-saken som ikke er mer enn fire år gammel. Forfatterne er dyktige til å minne oss om at norske politikere – med Jagland og Stoltenberg i spissen – var mesterlige manipulatorer som faktisk har fått ‘alle’ til å tro at den store synderen her var Australia mens Norges rolle og ansvar ble hvitvasket inntil det mest utrolige.
Det kommer fram mye materiale i denne boken som er godt å bli minnet om. Ikke minst fordi det tas et grundig oppgjør med alt som smaker av ‘anerledeslandet’ og det ‘sære’ og ‘spesielle’ Norge. Vet vi eksempelvis at Wergeland døde med å hylle Koranen? Han var neppe muslim i ordets rette betydning men hans begeistring for hva han fant i denne trosretningen er ikke til å legge skjul på.
I Edda hylles asiater som folk med visdom, styrke og skjønnhet. Er det derfor Gud er avbildet som kineser i gamle norske kirker? Hvor er dette i dag i Norge?
Faktisk er det mye som tyder på at norsk rasisme og intoleranse er på full marsj bakover, noe ikke minst den siste undersøkelsen blant skoleungdom viser om at innvandringen sees på som en trussel fra 40% av de spurte mot norsk ‘egenart’. Og hva er ‘norsk egenart’? Norge har alltid eksistert i dialog med og under påvirkning fra fremmede kulturer. Både Odin og Jesus var fra Asia. Sjokoladen er import av kakao fra først og fremst Afrika. På begynnelsen av 1900-tallet sto norske samer for en betydelig innsats i USA, halvparten av den samiske befolkning i Norge emigrerte til Statene. Faktisk var det samene som lærte oss skigåing og hvor hadde Nansens bedrifter vært uten samene?
Slik kan vi gå fra julenissen og reinsdyret til våre dagers innvandringsstopp. Bare behandlingen av samene er jo en nasjonal skjensel som den dag i dag har sine sterke talsmenn på Stortinget, noe det norske folk i demokratiske valg synes er helt i orden.
Grunnen for vår åpenbare tilbakegang er ikke vanskelig å se: norske lærebøker særlig i historie og samfunnsfag er blitt svartere, mørkere og avgjort mer intolerante de siste tiårene. Mye av elendigheten kan nok kommer herfra. Men også medias rolle med tabloider og forenkling har hatt sitt å si. Ikke minst den tydelige blåbrun-dreiningen i norsk politikk de siste 20-30 år.
Boka er et nyttig korrektiv til hundreårsjubileet. Der har den sin avgjort nytte. For i seg selv er dette en bok i Michael Moore‘s ånd – hans Norges-fiendtlige sitater er nevnt her – med all sin kulturradikalisme og lett fengende påstander, gode journalistiske poenger. Men det er godt med et slikt korrektiv i en tid da det ser ut som vi er på vei inn i en tid hvor den mørkeste middelalder bare blir barnematen.
Hvem snakket om humanisme og toleranse?
