Heidi Linde: Norsk Sokkel, Gyldendal 2015, 292 s.
Tittelen på denne boka sier i grunnen det meste. Dette er fortellinger om mennesker som lever her og nå i det oljerike Norge – på godt og vondt.
Boka består av frittstående historier som bare hindes sammen med noe svakt felles i familieforhold eller vennskapsbånd, uten at det går ut over innholdet i hver enkelt fortelling. Det er ingen reportasjebok, selv om det journalistiske ligger åpent for øyet. Her streifer vi over samfunnet i stort og smått, med enkeltmennesker og deres problemer (og ikke-problemer). Underveis tar handllingen oss med til en rekke kjerneområder i dagens samfunn: eldreomsorg, barmevern, u-landshjelp osv. Mye fokus legges på familiesitiuasjonen, hvordan de enkelte kan bli klemt mellom forskjellige gjøremål, tidsklemma eller hvordan økonomien ikke alltid er til det gode, eler rett og slett ikke strekker til.
Mye av utgangspunktet er at vi lever i et utrolig rikt land. Det setter sine spor, i sinnene våre, i fordelingen av godene osv.
Jeg likte den varme skrivestilen forfatteren gir av personen e i historiene og jeg synes hun kommer nær de mennesker hun skal fortelle om. Derfor tar historiene fatt – og de lever godt inne i deg.
Joda!
