Eivind Groven: Hjalarljod op. 38, Symfoni nr. 1 “Mot fjellene” op. 26, Norsk symfonisk dans nr. 1 op. 43, Faldafeykir symfoniske slåttar nr. 2 op. 53
Stavanger Symfoniorkester dir.: Eivind Aadland, BIS CD 1312
Det oppstår en tankeforflytting og klare assosiasjonsforviklinger når NRK’s tidligere kjenningssignal kommer fra trompetene som innledning på Eivind Grovens første symfoni. Dette signalet var sammen med det ennå mer berømte pausesignalet i bruk helt fra 1939 fram mot vår tid. For oss vekker det klare minner om en tid før statskringkastingen ble markspist av markedskrefter og sponsorer.
Slik framstår også personen Eivind Groven(1901 – 77). En forkjemper for det ‘rene’ og opprinnelige. I NRK før blårussen gjorde sitt inntog og i folkemusikken tro mot den ‘rene’ tone. Han var telemarking som var dypt rotfestet i folkemusikken og arbeidet i NRK som folkemusikkonsulent. Særlig kjent er han blitt for sitt forskerarbeid om det ‘renstemte’ harmonium, en slags forløper for synthesizeren. Han var opptatt av overtonenes betydning for folkemusikken med de spesielle klangene som her kunne oppstå og også her få fram en ‘renere’ tone.
Som komponist er det nesten utelukkende hans Hjalarljod vi hører i dag. Det er et verk som ble skrevet for Oslos 900-års jubileum i 1950. Det er et besnærende orkesterverk, populært og mye framført. Men det er hans første symfoni fra 1937 som klart påtar seg den klart største interessen på denne CD’en. Og det er ikke bare for kjenningssignalet, men fordi verket har en støpning som fascinerer mer og mer etterhvert som du lytter til det. Dette kjente motivet får en symfonisk form som du vanskelig kan forestille deg hvis du har hørt NRK-signalet, men dette er spennende!
Denne symfonien gjør at du blir nysgjerrig på mer av det som Eivind Groven skrev. Kanskje har vi mer i vente fra Stavanger Symfoniorkester? Orkesteret har de siste årene presentert en rad av innspillinger av norske 1900-talls komponister. Først med Harald Sæverud hvor de satte ærverdige kolleger i Bergen helt i skyggen når de var på markedet med samme innspillinger omtrent samtidig. Siden ble det en sensasjonell rekke av Geirr Tveitt-innspillinger, blant annet rekonstruksjoner av verk man trodde var gått tapt for alltid. Geirr Tveitt-feberen er eksempelvis for tiden stor i USA, noe vi kan bli forvisset om ved å gå inn på klassiske FM-stasjoner der borte (om du ikke får stasjonene inn via antennen, er de lagt inn på din i-Tunes).
Men nå altså norsk 1900-talls musikk for alle pengene. Er det noen som kan børste støvet av komponister som Harald Sæverud, Geirr Tveitt og forhåpentligvis også Irgens Jensen, Monrad Johansen, Klaus Egge foruten nå Eivind Groven er det geskjeftige stavangere.