Ny dirigent, stor sang

Den Norske Opera & Ballett Bjørvika 6.9.2009 i samarbeid med Oslo Operafestival Innsettingskonsert av ny sjefsdirigent Dvorak: Symfoni nr. 8 i G-dur op. 88, Humperdinck: Abends will ich schlafen gehen fra Hans og Grete, Verdi: Kong Filips monolog fra Don Carlos, Sibelius: Den första kyssen, Richard Strauss: Morgen & Zueignung, von Weber: Ouverture til Oberon, Wagner: Wotans Abschied fra Valkyrien
Kringkastingsorkestret, Elizabeth Norberg-Schulz – sopran, Tone Kummervold – mezzosopran, Terje Stensvold – bassbaryton, dirigent: Thomas Søndergård

Kringkastingsorkesteret har fått ny sjefsdirigent og denne ‘innsettingskonserten’ fant sted med majestetisk og rungende sang i anledning Oslo Operafestival. Det var Norges i særklasse fremste internasjonale sanger for tiden, Terje Stensvold, som sammen med erfarne Elizabeth Norberg-Schulz og unge og lovende Tone Kummervold sto for den sanglige innsatsen. 

Thomas Søndergård er tidligere paukist i Det Kongelige Kapell i København og naturlig nok er det operamusikk som han har mest erfaring med. Han viste seg særlig lydhør og oppmerksom overfor solistene i går og hadde et våkent øye for dem hele veien. 

Dvorak er i skuddet i Bjørvika om dagen og om hans åttende symfoni er det bare å si at denne fargerike musikken ble framført med stort humør og trøkk. Særlig imponert ble vi av hornistene som i sistesatsen har noen nesten nærmest umulige uspillellige partier. Her hørte vi dem nærmest plettfri. Glad og fargerik musikk som setter den beste stemningen.

Det var Terje Stensvold som stakk av med prisen. Wotans sluttparti fra Die Walküre ble framført på imponerende vis. Arien, i den grad man kan kalle den det, avslutter operaen Die Walküre som er Wagners mest spilte av de fire Nibelungen-operaene. I denne scenen tar gudefaren Wotan (Odin) farvel med sin yndlingsdatter Brünnhilde mens han spenner et teppe av ild rundt hennes klippe der hun sperres inn til evig søvn, så sant det ikke kommer en helt som har mot og evne til å forsere ilden og bokstavelig trenge inn til henne. Musikken er sterk, betagende og intens. Wagner avslutter ikke med de sterkeste orkesterpartiene som i den foregående operaen Das Rheingold men med en lang nærmest sørgmodig ‘blues’ i all-faderens farvel til sin datter mens ilden slikker opp, illudert av fløyter og harper.

Det er mektig musikk som gjør inntrykk. For Terje Stensvold er dette noe nærmest en yndlingsrolle. Han ble kåret som Sveriges fremste operasanger for denne rollen i Nibelungen-operaene som ennå står på spilleplanen på Stockholmsoperaen. Det er bare å si at han blir bedre og bedre jo eldre han blir.

Vi skjønner godt hvorfor svenskene er blitt så begeistret for ham i denne rollen. Av skikkelse levendiggjør han allfaderen Odin på en alldeles overbevisende måte. Det er ikke bare den mektige stemmen som gjør utslaget, også hans pondus overbeviser sterkt.

Erfarne Elizabeth Norberg-Schulz vil trappe ned sin operaaktivitet i tiden som kommer og vie seg mer til undervisning i Stavanger og konsertframtredener. Hun står i fremste rekke av lyriske sopraner i Italia som er delvis hennes hjemland og vi syntes hun med fordel kunne valgt seg operamusikk i sjangeren Bellini-Donizetti som tross alt er hennes styrke, og ikke våge seg på Richard Strauss som nok er et nummer for stort for henne.

Sympatisk var unge Tone Kummervold som står på scenen i den ene besetningen av Rusalka om dagen og her kunne trå til som konsertsanger. Vi har mye å vente av henne i tiden som kommer men det er bare å slå fast at hennes Sibelius ga løfter om en ny stor sanger.

Kringkastingsorkestret spilte uovertruffent frisk og faktisk jublende begeistret på denne konserten. Godt hjulpet av den uovertrufne akustikken mer enn kompenserte dette for at orkesteret ikke er så sterkt og fyldig besatt som symfoniorkestre vi vanligvis hører i Bjøvika. Særlig deres Wagner var imponerende sterk.

Vi ønsker Thomas Søndergård hermed velkommen. Søndagene med Kringkastingsorkestret i operaen er et flott tiltak. Må det gjerne fortsette!