Stefan Tegenfalk: Vredens tid, Bazar forlag 2013, 429 s.
Det er absolutt verdt å sette kryss i taket for denne nye svenske krim-forfatteren. Stefan Tegenfalk skriver godt og det er en spennende krim-fortelling han har kommet med.
En rekke uforklarlige mord finner sted. Det virker som om gjerningsmennene har fått et anfall av uforklarlig sinne. Den erfarne grinebitteren Walter Gröhn blir satt til å etterforske disse sakene. Med seg har han unge Jonna de Brugge.
Sporene fører dem etterhvert over i en langt annen retning enn den offisielle som politiledelsen gjerne vil ha den til. Her leveres det gode spark til svenske media og offentlighet, særlig kameraderiet på toppen og i rettsapparetet.
Boka er drivendes spennende. Den er den første i en trilogi.
Det er bare én innvending jeg har. Den unge forfatteren har altfor mye latt seg besnære av tidligere suksesser som Jan Guillou og Stieg Larsson har stått for. Intrigen og tankerekken er som hentet direkte fra Jan Guillous første bøker i Hamilton-serien og et sentralt element i Stieg Larsson-bøkene er tatt med også her, nemlig det om datanerden(e). Nå kan man si at det ikke er bortkastet etter tredve år å pånytt bli minnet om den inkompetansen og muslimfobien som råder innen sentrale deler av det svenske politiet, men det kunne gjort seg med en liten omskriving og ikke gjøre det altfor likt!
