Ny tenor-helt

José Cura: Puccini Arias
Philharmonia Orchestra
dir.: Placido Domingo Warner 0630-18838-2

Det hører likesom med til bildet at når en ny tronpretendent krever sin plass på tenortronen, er det den herskende – eller tredjedelen av det herskende triumviratet i dag – som fører musikken. Det er Placido Domingo som dirigerer Philharmonia-orkesteret i denne praktfulle innspillingen som presenterer den nye argentinske tenoren José Cura i all sin herlige stemmeprakt.

Det er ikke første gangen man får anledning til å høre denne nye stjernetenoren. I noen sesonger har den Verona- og Paris-bosatte tenoren allerede rukket å synge seg inn i hjertene på den mest fornemme delen av operapublikummet på La Scala og Covent Garden – foruten at han særlig har avlagt Puccinis hjemland hyppige opptredener.

Men nå presenterer han seg til fulle på en CD med utdrag av den mest spektakulære – og kjente – musikken Puccini skrev. Selvfølgelig er det markedsstyring det dreier seg om. En slik CD kan ikke unngå å gjøre suksess.

José Cura er 35. Han debuterte som klassisk gitarist som 15-åring, og har studert direksjon og komposisjon. Det er følgelig en godt skolert musiker vi står overfor.

Dette er en definitiv CD både for de som liker italiensk sangkunst men ikke er av dem som kjøper hele operaer av gangen, og for de som helst ville kjøpe verkene i sin helhet men likevel er nysgjerrige på hva dette nye stjernefunnet kan by på. Bare utvalget av arier er sikret suksess: her finner vi sviskene fra Turandot og La Bohème vel dandert, og uslitelige Nessun dorma åpner hele ballet. Vi skal med andre ord være helt fpå trygg grunn med hva denne CD’en kan by på.

Cura har ingen problemer med å framstå som en krafttenor i all sin velde, men han eier også en behagelig ømhet der det kreves. Det er lite som som er likt den unge Pavarotti – utenom at begge synger rett ut. Han eier en mørkere klang i stemmen, mer lik sin dirigerende kollega.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg må bøye meg i støvet for en herlig stemme, et levende engasjement i Puccinis toneverden og en frisk rett-fram tolkning av disse kjente melodiene som neppe frister til dypere tolkninger, men som griper deg rett i den musikalske skjønn-nerven for hva det er.

Dette er vakker musikk, mesterlig framført og behagelig tonefulgt av et symfoniorkester som underlegger seg musikken og ikke eier noe behov for å markere seg. Om du kanskje synes at 20 kutt med Puccini kan bli litt i søteste laget, kan vi trøste med at det enogtyvende opptaket er et 10 minutters utdrag fra hans første opera, Le Vili, som omtrent ikke høres i dag.

Oss kjeder det ikke at han er alene i solistrollen. Denne CD’en vil du få høre spilt og atter spilt på Burns og de andre opera-pubene i Oslo i uker og måneder framover.

Og de som gjerne vil nyte ham i nærkontakt denne sesongen, kan avlegge Albert Hall et besøk, her vil han synge på en serie konsertante framføringer denne sesongen. Eller La Scala utpå vårparten hvor han kan avnytes i Manon Lescaut.

Oss er en ny tenor født. Herlig, herlig…