Nydelig Mozart

Svendsen: Symfoni nr. 2, Mozart: Klaverkonsert nr. 17 G-dur KV453, Richard Strauss: Till Eulenspiegel lustige Streiche
Oslo Filharmoniske Orkester Vebjørn Anvik – klaver, Eivind Aadland – dirigent

Det var først og fremst Vebjørn Anviks nydelige utførelse av Mozarts G-dur konsert KV453 som gjorde denne kvelden til en stor opplevelse. Han spilte utsøkt, nesten forfinet – men det var ikke noe eksaltert og overfølsomt over framføringen. 

Det var kanskje hans bakgrunn som kammermusiker i Grieg Trio som spilte inn. Han spilte med orkesteret og foredro klaverstemmen som en stemme i orkesteret. Det er sjelden vi opplever Mozart på denne måten i dag, vi er blitt vant med å møte atskillig mere kraft og utadvendthet i framføringen.

Vebjørn Anvik debuterte med denne konserten som solist med Oslo-filharmonien. G-dur konserten er blant Mozarts mest framførte, tonearten inviterer på en måte til det, men mangelen på kryss og svarte tangenter stiller andre krav til utøveren. Det var dette Vebjørn Anvikmestret så fremragende.

Fra i år vil han også sammen med de to andre kollegene i Grieg Trioolede kammermusikkfestivalen i Stavanger som kunstnerisk leder.

Denne konserten ble innledet med Johans Svendsens andre symfoni. Også denne framføringen var nydelig. Orkesterets presisjon og fintfølelse var helt fremragende og dette gjorde framføringen av denne symfonien til en virkelig stor opplevelse.

Så bra var orkesterets grep om denne symfonien at vi faktisk også så hvilke svakheter som lå gjemt i Johan Svendsens verk, hyllet som det andre store mesterverket i norsk symfonisk litteratur (ved siden av hans første symfoni). Alt er ikke like perfekt i denne tydelige Mendelssohn-påvirkete symfonien. Men hva gjør det når framføringen er så fremragende gjort?

Om Eivin Aadland og Oslo-filharmonien hadde grep om sin Mozart og Johan Svendsen, ble framføringen av Richard Strauss’ Till Eulenspiegel lustige Streiche atskillig mer rufsete. Her fikk vi inntrykk av at orkesteret hvilte på gamle rutiner, de har også gitt ut dette verket på CD med Mariss Jansons. 

Men den tidligere konsertmesteren i Bergen gjorde et sympatisk inntrykk. Det er ikke første gangen han dirigerer Svendsen med Oslo-filharmonien og det blir sikkert hellert ikke siste gangen.

Men et nytt besøk medVebjørn Anvik vil vi glede oss til!