Universitetets Aula 9.2.2002 Carl Nielsen: Helios ouverture, Grieg: Klaverkonsert a-moll, Max Bruch: Kol Nidrei, Sibelius: Symfoni nr. 7
Barratt Dues Symfoniorkester, dir.: David Searle, Yoko Toda – klaver, Frida Fredrikke Wærvågen – klaver
Dirigenten David Searle tok sin eksamen som dirigent med denne konserten i Universitetets Aula i Oslo. Han er student ved Sibelius-akademiet i Helsinki og ble hentet dit av Esa-Pekka Salonen. Selv om det sto verk av en danske, en nordmann og en finne på programmet, blir Stockholm og Sverige det stedet der han kanskje vil markere seg mest den nærmeste tiden. Han er engasjert for oppgaver ved Stockholms-operaen neste høst.
Slik ble vi kjent med et sannsynlig kommende navn, for første gang i Oslo i spissen for ungdommelige musikere fra Barratt-Due.
Men det var også andre vi ble kjent med. Japanske Yoko Toda gjorde sin Oslo-debut i Griegs a-moll konsert under Edvard Munchs Solen. Og mindre kan det neppe gjøres.
Hun studerer i Oslo for tiden under læreren til Leif Ove Andsnes, Jiri Hlinka. Her markerte hun seg med en elegant utførelse av a-moll konserten. Vi ble fascinert av hennes armbevegelser, bedre kan neppe en ballettdanser gjøre det, mykt og grasiøst. Men spillet hennes var kontant og overbevisende.
På slike konserter blir vi presentert for et vell av talenter og den 13-årige cellisten Frida Fredrikke Wærvågen var intet unntak i så måte. Hun kommer vi til å høre mere til! Spesielt imponerende var hennes klangverden. Med hjelp av Aulaens formidable akustikk fikk hun celloen til virkelig å synge.
Konserten ble avsluttet med den syvende symfonien til Sibelius, det ensatstige verket som inneholder den kanskje mest kjente noneakkorden i den symfoniske litteraturen.
David Searle var et sympatisk bekjentskap og orkesteret sammensatt av stort sett unge musikkstudenter var også et sympatisk bekjentskap. Det er garantert at her har vi flere vi får høre mere til!
