Nytt svensk krim-navn

Et nytt svensk krim-navn hypnotiserrer oss inn i spenningsverdenen. La oss først som sist merke oss signaturen Lars Kepler. For med Hypnotisøren får vi en svensk krim som har i seg spenningbokas tette handling kombinert med grøsser og et dypdykk inn i vårt skjulte sinn. Dette er den første boka i en varslet serie. 

Lars Kepler er et psevdonym. Etter denne vellykkete debuten kan vi bare konstatere at forfatteren (-ne) ikke har noe å skamme seg over eller grunn til å gjemme seg bak et psevdonym. Selv om hun (han) kanskje er lege. Kanskje psykiater. Kanskje redd for at den faglige integriteten settes på spill?

Slik undres vi før vi endelig blir klar over at det er paret Alexander og Alexandra Coehlo Ahndoril som står bak boka. Alexanders bror er hypnotisør og Alexandra har tidigere skrevet en bok om Tycho Brahe og hans medhjelper Johannes Kepler. De valgte seg et psevdonym for å markere avstand til sin øvrige seriøse bok-produksjon. 

Hypnosen er sentral og dermed slåes dørene opp inn til vårt innerste grumsete sinn og skjulte hemmeligheter. Det er dette grumset som er bokas kjerne. Rundt dette spinnes en handling som først og fremst er svært spennende.

Få også med at fortellermåten er spesiell. Sinnets mysterier danner en dirrende undertone gjennom hele boka. Så dirrende at du underveis også på en måte blir ‘tatt’ av det selv. Du undrer deg over noe du kanskje har lest før og du kastes av og til hulter til bulter i historien – eller har følelsen av det. Er dette reelt? Er dette drømt? Er det fantasier? 

Historien starter som en tradisjonell krim med en familie som man finner blodig slaktet. Bare en gutt, en tenåring, har såvidt overlevd og ligger på sykehuset med livstruende skader. Men så dreier fokus sakte over på den pillenarkomane legen og hans sinnsbilder. Og da tar det helt av.

I boka finnes det tydelige referanser og forbilder. Du kjenner tidlig igjen Gunvald i Sjöwall/Wahlöö-bøkene, nå i TV-serien Beck, som har forenet seg med den store finlandssvensken i Jan Guillous Hamilton-bøker i skikkelse av den rolige og trygge politimannen Joona. Om han ikke akkurat har Gunvalds aggressive og usympatiske trekk, er denne gjenkjennelsen velkommen. Det blir som å ‘åpne en dør’ til noe du er kjent med fra før.

Ekteparet følger fotsporene til sine berømte forgjengere, forfatterparet Sjöwall/Wahlöö. Sånn sett følges en fin svensk tradisjon opp. Vi gleder oss til fortsettelsen!