Bjørn Olav Nordahl: Nullpunkt
Gyldendal Norsk Forlag 2014 563 s.
En tvers gjennom solid krim-bok. Overbevisende fordi den er skrevet av en profesjonell på området. Proff i betydningen ikke kriminell men journalist med graving som spesiale. Selv om noen ondsinnete eller hardt rammete ikke ser noen forskjell for kanskje å sette det litt på spissen.
Bjørn Olav Nordahl har i mange år jobbet som gravejournalist i Dagens Næringliv, og er i dag i NRK Brennpunkt. Har har bidratt sterkt til å gjøre Dagens Næringsliv til meget respektabelt og beundret for sin evne til å gå inn på sakene bak sakene og avsløre forhold som ellers ikke ville sett dagens lys. Og tar de som sitter med makt og penger – og utnytter det. Eller for å si det slik, som den stort sett jattende og maktsmiskende kjendisjournalismen holder seg unna.
Bjørn Olav Nordahls krimbok er tvers gjennom profesjonell i den måten han skildrer jakten på økonomiske forbrytelser. Kanskje mer enn noe annet er det fortellingen om gravende journalister, hvilke problemer de møter og det tålmodige arbeidet som ligger bak det omfattende arbeidet vi leser. Undertegnede synes dette er fascinerende lesing når det legges inn under krimparaplyen, der store deler av vår overflods-økonomi og mer eller mindre ekstatiske børshaier kanskje ikke er så langt fra å befinne seg når sant skal sies.
Den mannlige hovedpersonen er svært lik forfatteren selv, fra Drammen, bandy- og Godset-entusiast. Vi kunne ramse opp. Han skriver med kjærlighet for hjembyen. Rundt i miljøet har han dandert med en rekke fargerike personligheter. Blandt annet med jenter med bakgrunn fra geriljakrig i Afrika og med sine kontakter fra før-i-tiden i behold. Dessuten sikh’er og andre innvandrere som på ingen måte er noen stereotyper.
Det er olje og meklere med grådighet og profitt som drivrkraft som her er den store stygge ulven. Men typetegningen er ikke brutal eller for voldsom, faktisk litt dempet. Til krim å være er den forholdsvis ublodig, dvs. blottet for den svarte volden som har en tendens til å overbefolke norske krimbøker for tiden. Selv om kanskje beskrivelsen av de interne forholdene i avisa – her kalt dagens Økonomi – blir for nærgående. Absolutt gjenkjennelig er sjefsredakiør Valebrokk – morsomt tegnet! – og en viss polititopp med sin Harley-Davidson og hestehale som de siste månedene har preget forsidene.
Med all vår ros for troverdigheten og profesjonalitet i selve fortellingen, har vi likevel endel å innvende. Forfatteren her rett og slett for mye å fortelle, det blir for mange saker, episoder og personer å holde styr på. særlig til å begynne med. Og som hos journalister flest blir det ofte trykk på første stavelse, det som fanger interessen. Dramatikken og det indre spillet taper desto mer. Det er en svakhet også all den stund mye av spenningen til tider fordufter. Men det er ikke tvil om at du leser med økende interesse, særlig mot slutten. Dessuten inneholder teksten noen riktige perler, blandt annet om støvet i Afrika og solstrålenes første streif over gamle husvegger i hjembyen Drammen.
Et lite poeng til slutt: både heltene – de gravende journalistene – og de fremste ulvene – pengefikserne – overlever siste side. Dermed ser vi at det er duket for en fortsettelse i samme sporet. Vi gleder oss!
Les den! En krimbok utenom det vanlige.
