Johan Theorin: Blodleie, Gyldendal Forlag 2010 415 s.
Vi befinner oss på den idylliske svenske øya Øland. Johan Theorin blander inn gamle sagn og overtro med en fortelling om nåtidens mennesker. Noen av dem er feriefolk, andre har vokst opp på øya og en pensjonist har en avgjørende rolle i det som skjer.
I dette blander Theorin inn en krimhistorie. For å være ærlig: det er ikke store historien og du gisper ikke av spenning og uhygge i lesingen av denne boka. Men det er ikke det viktigste. Ved å la gammel overtro og sagn spille en viktig rolle får boka likevel et snev av grøss og uhygge over seg. Det holder langt på vei til en fengslende historie. Dessuten er skildringen av menneskene der ute og deres familieforhold tildels snedig og dyktig gjort.
Sentralt står et gammel steinbrudd. Rundt dette eksisterer mye overtro om troll og alver. Folk som har vokst opp på øya i nærheten av dette bruddet kan være helt besnæret av dette. Inn i dette mikser Theorin så inn nåtidige fenomener som pornoindustri og sjarlatarners spekulasjon i “kjenn-deg-selv-og-bli-et-bedre-menneske” stilen. Disse elementene flyter sammen til noe som jeg synes er rett og slett en hyggelig og godt fortalt fortelling med en brå og dramatisk slutt som seg hør og bør en krim-bok.
Det er rett og slett feel-good i sommervarmen.
