Ole Bull

Det er litt av et tøft som fiolinisten Annar Follesø, Kringkastingsorkesteret og plateselskapet 2L har foretatt med denne utgivelsen. Det er grunner til at Ole Bulls mer ‘tyngre’ verk spilles ytterst sjeldent i dag, og dette får vi tydelig demonstrert når vi hører denne musikken. Han var ingen stor komponist i de store formene. Fiolinkonsertene med sitt virtuoseri skrev han for å framføre selv på sine konserter. Men sans for de lange linjer hadde Ole Bull neppe, konsertene er dels bygget opp som et slags potpourrier, vekslende mellom små melodisnutter, større og kortere dramatiske orkesterpartier og virtuost solo-spill. Der han er best er i de enkle små melodiene, som i folkekjære Sæterjentens søndag (På solen jeg ser…).

Ole Bull var det store fiolinist-navnet på midten av 1800-tallet. Etter Paganinis død var han utvilsomt den ledende utøveren i verden (Schumanns ord). Han opptrådte med den tids største pianist, Franz Liszt og reiste så å si kontinuerlig Europa rundt. Liszt uttalte en gang at han var et “… villmanns-geni, som har en overflod av originale sjarmerende ideer…”.

Musikkens hans gjenspeiler også hans revolusjonære sinnelag. Under februar-revolusjonen i 1848 oppholdt han seg i Paris. Da utformet han det rene norske flagget og tok iniativet til å få anerkjent Norge som selvstendig og fri nasjon av den nye republikanske regjeringen.

Komposisjonen Et sæterbesøg ble til under disse omtendighetene. Den var ment som en nasjonalkomposisjon som skulle vise at Norge var et rikt land med sin musikk, “….fra fjellene…”. Komposisjonen inneholder slåtter, stev, folkemelodier og også den melodien som senere ble kjent som Sæterjentens søndag.

På slutten av sitt liv hadde ikke hans sinnelag gitt seg. I USA forsøkte han å danne det idealistiske samfunnet Oleanna, men måtte gi opp etter noen tid.

Musikken hans gjenspeiler også det eventyrlige i hans liv. Han var tiljublet som en popstjerne er i dag og damene falt utvilsomt for denne høyreiste mannen fra nord. Dronning Isabella II av Spania var svært begeistret for ham og inviterte ham til sitt hoff. Som svar skrev han La Verbena de San Juan – St. Hans-natt i Sevilla – til henne. Fantasien består av spanske danser og melodier og er vel den av hans større komposisjoner som tross alt har vist seg å ha en viss levedyktighet.

Eventyret Ole Bull er ikke bare en historie om alle hans konserter og berømmelse. Det er også en historie om den store betydningen han fikk for norsk kulturliv. Han hentet Ibsen og Bjørnson til Bergen og lot dem prøve seg og utvikle seg i teaterfaget. Tenåringen Edvard Grieg sendte han til utdanning i Leipzig.

Derfor er et møte med hans musikk og ikke minst omstendigheten rundt de enkelte verkene betydningsfulle politiske vitnesbyrd om 1800-tallets Norge og kampen fram mot en selvstendig nasjon – og ikke minmst Norge som kulturnasjon.