Dag O. Hessen, Thore Lie og Nils Chr. Stenseth (red.) : Darwin – verden ble aldri den samme, Gyldendal 2009, 400 s.
For kort tid siden ble Charles Darwin feiret for sine 200 år. Hans skrift om artenes opprinnelse forårsaket en total forandring i menneskehetens historie. Det ble en forandring som var atskillig mer omfattende enn bare selve de vitenskapelige oppdagelsene. Den omfattet vår måte å tenke på, vår religiøse tro, vår identitet som menneske – og ikke minst alt som var konsekvensene av de forholdsvis enkle biologiske oppdagelsene om evolusjon og utvikling han gjorde. Faktisk har den teorien han la fram i Artenes opprinnelse (1859) hatt vesenlig betydning for alle områder i etterkant, det være seg filosofi, moral, religion, økonomi, psykologi, sosiologi osv.
Men det har også ført med seg skjemmende slagskygger. Det man kan kalle ekstrem sosialdarwinisme er i sin ytterste konsekvens ført videre i teoriene om den sterkeste rett og derved ikke bare markedsteoretikere som Ayn Rand (kunne vi også nevne Fr.p.?) men også raseteoretikere og overmenneskehyllere som Hitler og Mussolini.
Fremdeles er Darwins evolusjonsteori omstridt. I USA nekter halvparten av befolkningen å tro på evolusjonsteoriens ord på at vi stammer fra menneskeapene (eller at de stammer fra oss? Uansett er vi i slekt). I stedet fester de lit til antakelsen om at de menneskelige egenskapene som intellekt, etikk og moral er innplantet i oss gjennom besøk fra fremmede planeter (!). En kan i denne forstand bare sukke og stønne over at det som til nå har vært antatt å være verdens førende stormakt og antatt mest siviliserte og opplyste land har en slik utbredt primitiv misforstand og uvitenhet i egne rekker. Det er ingen trøst å vite at dette er lokalisert til det såkalte bibelbeltet i midtvesten og sør-statene hvor det republikanske Bush-innslaget står sterkest.
For vi har ingenting å slå oss på brystet med her hjemme. Meningsmålinger så sent som på 1990-tallet viser at innpå halvparten av den norske befolkningen tvilte på eller var uenige i Darwins evolusjonsteori. Daværende kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik la sent på 1980-tallet fram en mønsterplan for skolen hvor Darwins evolusjonsteori ble likestilt i vitenskapelig forstand med Bibelens skapelsesberetning! Selvfølgelig måtte han trekke den – vi lever jo ikke i middelalderen!
Denne boka må sees som en hyllest til Darwin og hans arbeid. Det er vitenskapsmenn som står bak artiklene som dekker de fleste områder som er aktuelle for å belyse Darwins evolusjonsteori. Noen av artiklene gir en interessant innføring i Darwins liv og verk, eller belyser hvordan hans teorier opp gjennom historien og til og med i dag vekker motstand og forbitrelse. Men det er også artikler som er skrevet med vitenskapen for øyet og som for de fleste av oss er nær sagt komplett uforståelige. Jeg skjønner godt viljen og intensjonen – Darwin skal hylles – men slikt burde være overlatt til skriveføre mennesker som har egenskapen i å henvende seg til folk i forståelige vendinger, eksempelvis journalister som kunne belyse Darwins historiske innsats og hans posisjon, og heller overlate de vitenskapelige utgreiingene til en egen samling.
Men i den store sammenhengen blir dette plukk. For det er mye interessant å hente ut av denne boka. Faktisk var det svært oppløftende å høre om hvordan andre folkeslag og religioner i motsetning til de vestlige dogmatiske kristne, har trykket Darwin til sitt bryst, eksempelvis slik buddhister har gjort det i så å si alle år. Tidigere Nobelprisvinner Salman Rusdie uttalte en gang sarkastisk at de sterke anti-Darwinholdningene i USA er et omvendt bevis på Darwins evolusjonsteori, at enkelte mennesker faktisk beveger seg baklengs mot apenes åndelige nivå!
