Daniel Kehlmann: F. Gyldendal 2014, 297 s.
Denne romanen er i likhet med annet vi har lest av samme forfatteren et oppgjør med det falskneri vi omgir oss med. Slik vi møter det i familien – eller i kunstverdenen og finansverdenen. Eller i den katolske kirke.
Vi møter tre brødre, to av dem tvillinger, den tredje er en halvbror med en annen mor. Faren er en kjent forfatter som for å si det pent opptrer i ytterkanten av handlingen som en sterkt forvirret og kaotisk figur. Selvsagt har han aldri tid til å ta seg av eller å ha særlig kontakt med sine sønner.
Boka beskriver de tre sønnenes innbyrdes forhold til hverandre men gir også innblikk i deres mer eller mindre oppkavete hverdag. En av dem er katolsk prest som har sluttet å tro på Gud, en annen finansmann som venter på å bli arrestert hver time som helst og en tredje en kunstsamler som lever av falskneri og bløff.
Til tider er dette en meningsfylt og underholdende bok med dels noen artige komiske øyeblikk. Tysklands nye store forfatterstjerne holder likevel ledetråden fast, det er først og fremst en beskrivelse av det falskneri vi opplever i livet på forskjellige måter, særlig slik det gjør seg uttrykk i familien.
Dette er den andre boka av Kehlmann som er kommet på norsk i år.
Kehlmann:
Jeg og Kaminski
