Om islam

Kadare Abdolah: Sendebudet Muhammad, Gyldendal 2009, 268 s., Kadare Abdolah: En vandring gjennom Koranen, Gyldendal 2009, 256 s.

Vi har brukt noe tid på å lese Koranen. Koranen? Leste du riktig? Er det en nyreligiøse vekkelse på gang? Går vi i retning av sharia-lov og islam i samme takt som alle de flotte matbodene som dukker opp rundt i byen?

Alldeles ikke. Faktisk leste vi disse versene – sur’ene – uten noen tanke på religiøs opplevelse av dem. For oss er ikke Koranen noe annet enn hva Bibelen er, det er fortellinger fra Midt-Østen rett og slett. Intet ved Koranen – eller Bibelen for den saks skyld – rører ved vår grunnleggende ateistiske oppfatning. Men vi vil likevel oppfordre til å lese den og tilleggsboka som følger med. Det er herlig lesing i form av bilderik og sterk prosa. Intet mindre. Og vi har dessuten ikke vondt av å sette oss inn i tankesettet og trosgrunnlaget for andre mennesker.

Hvorfor Koranen utgitt på et ærverdig norsk forlag? Forfatteren, Kadare Abdollah, ville gjerne gi sine landsmenn som er i samme situasjon som han selv – flyttet til et nytt fedreland med andre tradisjoner, andre skikker og en annen religion – anledning til å lese Koranen på sitt nye språk. 

Kader Abdolah er en nederlandsk forfatter som opprinnelig kom fra Iran. Han har utgitt en rekke romaner, bl.a. på norsk. Nå foreligger altså Koranen, oversatt til norsk fra nederlandsk! Dette sier mye om vår allsidige og mangesidige verden.

Kader Abdolah så imidlertid at det trengtes mer. Han har derfor laget en fritt anlagt fortelling om Said (Zaid, Zaeeëd) som var Muhammeds adoptivsønn og var den som opprinnelig skrev ned Koranens mange vers etter det som er kjent som Muhammeds åpenbaringer som Muhammed fikk ‘overbrakt fra Allah (Gud) ved hjelp av engelen Gabriel’, og har dermed ansvar for at de ble kjent. Said er altså en virkelig historisk person men Kader Abdolahs fortelling er fri diktning, noe han understreker. Gjennom denne formen får han full anledning til å tegne et portrett av sendebudet Muhammad slik han ser det.

Denne fortellingen er en bok han utgir sammen med den nederlandske oversettelsen av Koranen som også er en utgave han på fri måte har tilrettelagt. Han håper med dette at han vil kaste lys over den historiske tiden og det samfunnet profeten Muhhammed levde i, og derved gjøre tekstene i Koranen lettere tilgjengelig. Han har også forsynt noen av versene – ‘sur’ene – i Koranen med enkelte innledningstekster.

Hvis man leser denne fortellingen først og siden tar fatt på selve Koranen vil man stå sterkt rustet til å mestre den (for oss) tilsynelatende fremmedartede Koranen. Men du blir overrasket ganske fort. Mye av de fortellingene som det berettes om, er kjent stoff fra før. De går igjen i Bibelen og Det Gamle Testamentet. Her opptrer Adam og Eva, vi hører om fordrivelsen fra paradiset, Moses og steintavlene og profeten Jesus og hans tolv disipler. Eneste forskjellen er at Koranens måte å framstille slike begivenheter på er atskillig friere og mindre preget av styltete omtale av ‘hellige’ personer. Det er gjerne rett på sak og lite overlates til bluferdigheten, som for eksempel at engelen Gabriel tok Maria med bak en busk og satte barn på henne. Islam anerkjenner disse profetene som store og mener de stammer fra samme opphav og en og samme Gud. Kristendommen skiller seg likevel fra islam og jødedommen ved at de oppfatter Jesus som Guds sønn.

Men i utgangdpunktet ser vi at de store religionene i Midt-Østen har et slags felles opphav, en felles historie.

Det er også en annen ting som slår deg ved Koranen: det er praktfull poesi. Av denne grunn kunne vi utrope dette til en ‘hellig bok’, for språket, ordbruken og bildene er virkelig ‘hellig’ formet.

Koranen er en slags skrevet bildebok hvor profeten Muhammeds åpenbaringer slik han mente å ha fått dem overlevert fra Gud (Allah) er gjengitt. I og med at bakteppet i den vestlige bibelhistorien er noenlunde likt, er det lett å kjenne seg igjen. Språket og bildebruken gjør at dette tildels er nydelig å lese.

Du overraskes også over andre ting. Islam har strenge leveregler – som kanskje for oss synes for strenge – men det er ikke vanskelig å se dem fra en annen side. For eksempel forbudet mot å nyte alkohol eller å ta renter. Hvis det er dette som er den sharia-loven som Fr.p.’ere er så himlandes redde for, hva har vi da å frykte? At man ikke har lov til å profitere på andre mennesker eller rave rundt i gatene i fylla og denge kvinnene sine i rusa tilstand? Slik dessverre mange nordmenn gjør?

Jeg syntes Koranen var fascinerende lesning og vil så absolutt anbefale andre å ta et dypdykk i disse bilderike og poetiske tekstene. Åja, jeg fant jo like mye urimelig og for meg himmelropende uvirkelig som jeg tidligere fant i Bibelen. Dessuten gjennomsyres skriftet av et kvinnesyn og en uforsonlighet som er totalt fremmed. Men dette er på lang vei neppe poenget. 

Les og lær.