Karin Fossum: Jonas Eckel, Cappelen 2002 140 s.
Karin Fossums andre bok denne høsten er noe helt annet enn det vi er vant til fra hennes side. Dette er en tynn liten bok, holdt i jeg-form. Stilen er kortfattet og man finner mye mellom linjene eller rettere gjemt bak ordene.
Jonas Eckel – er navnet tilsiktet eller bare morsomt ’tilfeldig’? – er en historie om den lille puslingen som endelig fant sitt livs utkårete. Eller var hun ikke det? Kanskje ble den kjære ikke lenger så kjær, kanskje firkantet, alminnelig eller kanskje ikke falt inn i mønsteret til den lille mannen med det ekle navnet?
En finner jo tråden til mye av det andre som Karin Fossum behandler i sine bøker. Men her er det sett fra en annen side, og stilen er en helt annen. Kort, svært kort, huggende, aldri beskrivende.
En forfatter fra en annen side.
