Jonathan Trigg: Hitlers vikinger, Vega forlag 2012, 375 s.
Nordmenns krigsinnsats på østfronten under den andre verdenskrig er et tema som er blitt lite omtalt. De flere tusen norske ungdommene som deltok på østfronten har vært et lite ærerikt kapitel i vår historie. Man skal likesom ikke snakke om det, man lar det bero i taushet.
Grunnen er jo enkel. Norge var i krig og disse deltok, eller rettere, lot seg verve frivillig på fiendens side.
Likevel er det en del av vår historie vi ikke kan komme utenom. Det lar seg ikke skjule at mange norske ungdommer lot seg lede til å dra i østerled. De deltok i elitedivisjoner som Viking SS eller panservivisjon Nordland som var opprettet for de ‘rasemessig riktige’ skandinavene i første rekke men også for flamlendere og nederlendere. Senere når tapsprosenten ble katastrofal stor og det ikke lot seg gjøre å rekruttere flere i de nordiske land, ble den rasemessige sammensetningen noe ‘utvannet’.
Det var til enhver tid ca. fem tusen nordmenn som gjorde tjeneste på østfronten. De lot seg verve frivillig og tjenestetiden kunne variere. Dette og det faktum at mange ble såret og drept gjorde at det til enhver tid var behov for nye mannskaper. Rekrutteringen tørket klart inn mot slutten av krigen.
Det var mange grunner til at de lot seg verve. Noen gjorde det av ideologiske motiver, som overbeviste nasjonalister eller høyreorienterte. Men noen lot seg også lede av eventylyst og ungdommlelig virketrang, til å oppleve eventyr, se verden og rett og slett få seg lønnet arbeid. Men for de fleste var det utvilsomt redselen for russerne, som man hadde opplevd etter overfallet på Finland i 1939, som gjorde utslaget.
Derfor var rekrutteringen i 1941 stor. Men gradvis, særlig etter slaget ved Stalingrad to år etter, falt denne dramatisk.
Nordmennene deltok i noen av tyskernes elitedivisjoner og disse enhetene gjorde seg sterkt bemerket, særlig i Kaukasus og Estland. Denne boka tar i omtrent ingen grad opp de rene terrorhandlinger som tyskerne gjorde seg skyldig i på østfronten, bl.a. massedrapene på jøder og de etniske ‘Unter-Menschen‘, russere, hvite-russere, ukrainere og polakker. Dette kan være en svakhet ved denne boka og det kan føre til mistanker om at det er bevisst gjort.
Likefullt er dette en del av vår historie, like det eller ikke, som vi ikke kan komme utenom.
