Jo Stein Moen og Rolf Sæther: Tusen dager – Norge og den spanske borgerkrigen 1936 – 1939, Gyldendal 2009 326 s.

Vi har fått en samlet framstilling av nordmenns holdning til den spanske borgerkrigen og særlig over norsk frivillig deltakelse i den. Boka går helt fram til våre dager da det er viktig for forfatterne å følge Spania i det som har skjedd av ‘oppretting’ etter den fascistiske diktatoren Francos død midt på 1970-tallet.
Den spanske borgerkrigen betø mye for nordmenns engasjement mot fascisme og diktatur. Selv om norske styresmakter offisielt så seg tvunget til å følge den internasjonale linjen med ikke-intervensjon var engasjementet i det norske folk ganske stort. Særlig innen fagbevegelsen var solidaritetstanken sterk. Engasjementet holdt seg levende i mange år etter den andre verdenskrig. Boka noterer at det var takket være Norges standhaftige holdning at Spania aldri ble medlem av NATO under Francos regime.

Selv om det var ulovlig, lot mange nordmenn seg verve til de internasjonale brigadene som sloss på republikkens side mot fascistene. Den mest kjente av disse var Asbjørn Sunde som dro rett fra Spania til å kjempe mot tyskerne hjemme. Han ble den fremste motstandsmannen i Norge under krigen. Hans motstandsgruppe – Osvald-gruppa – hadde en kjerne av Spania-kjempere.
Boka følger også norske journalister under arbeid i Spania, særlig i denne boka Arbeiderbladet-journalisten Gerda Grepp.
Da spanske offiserer ledet av Franco gjorde opprør mot den lovlig valgte regjeringen i Spania i 1936 så mange dette som at fascistene ikke ville akseptere demokratiet og at folkeviljen seiret ved valgene samme år. Bedre ble det ikke da tyske nazitropper og italienske fascisttropper åpent gikk inn i Spania på opprørernes side. Bombefly ble brukt mot sivile mål. Picassos bilde Guernica – det forrige århundrets mest berømte kunstverk – skildrer redslene etter et slikt bomberaid.
Mange internasjonalt kjente navn engasjerte seg på republikkens side. Mest kjent er Earnest Hemingway og Nordahl Grieg som begge skrev bøker romaner med bakgrunn i den spanske borgerkrigen (Klokkene ringer for deg og Ung må verden ennu være). Fotografer gjorde berømte reportasjer fra Spania.
Boka legger stor vekt på norske politikeres holdning. Særlig trekkes fram det sterke engasjementet politikere som Haakon Lie, Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl viste. Men det viser også sosialdemokratiets dilemma mellom å være ‘ansvarlig’ på den ene siden og ha et engasjement på den andre.
Boka er også nyttig på annet vis: den inneholder en fyldig oversikt og dokumentasjon over det norske Spania-engasjementet.