Michael Cunningham: Timene, Cappelen 2002 220 s.
Denne boka handler om tre kvinner og deres liv. Clarissa Vaughan bor i dagens New York Hun planlegger fest for sin syke venn og forhenværende elsker. Laura Brown er den perfekte husmor i Los Angeles på femtitallet. Hun er gravid og vil bare være i fred og lese, så hun tar inn på hotell for å få lese i fred.
Virginia Wolf er den tredje kvinnen vi møter. Hun er i ferd med å skrive den romanen hun siden skal bli kjent for, Mrs. Dolloway.
Clarissa lever i et lesbisk forhold og skal altså arrangere fest for sin venn Richard. Han har vunnet en litterær pris. Han dør dessverre denne dagen og festen blir avlyst. Mrs Dolloway er Richards kallenavn på henne.
Det viser seg at Laura Brown er Richards mor og at hun er lidenskapelig opptatt av Virginia Wolf.
Amerikanske Richard Cunningham leste Mrs Dolloway for første gang da han var femten. Han ble der og da betatt av Virginia Wolfes språk og stil.
Først tretti år senere våget han å bruke begeistringen i sitt eget forfatterskap. På norsk kom romanen Kjøtt og blod i 1996 og nå altså Timene.
Timene ble valgt til årets roman i 1998 av The New York Times, Los Angeles Times, Boston Globe, Chicago Tribune og Publishers Weekly. Det er jo en grunn til det.
Karakteristisk for boka er det poetiske språket. Det er lett og yndefullt, og har som selve historien, flere lag.
Det er ikke tvil om at Cunningham er en dyktig skribent, han fikk tross alt Pulitzer-prisen i 1999. Til tross for det; jeg syns dette var kjedelige greier. De tre damene var irriterende og kjedelige. Handlingen var utrolig kjedelig, det samme var intrigen. Avslutningen var så selvsagt som det kan få blitt.
Med andre ord – kjedelig.
Men når det er sagt, dette er min personlige oppfatning. Om du liker poesi, kan det hende dette er boka for deg.
