Ord til å bli glad av

Gro Dahle: Karneval, Dikt i utvalg 1987-1997, Den norske Lyrikklubben 1998

Årets Aschehoug-pris ble tildelt Gro Dahle under presentasjonen av forlagets høstliste. Samtidig foreligger lyrikklubbens utgivelse av hennes samlete dikt 1987-97.

‘I trappen / traff / jeg / paven / på / et trinn / for / seg selv. / Hva / sa paven? / Jeg / er /paven, / sa paven.’

Slik åpner denne diktsamlingen. Her settes umiddelbart stemningen for Gro Dahles lyrikk: den slentrende, underfundige og selvironiserende tonen så lykkelig befridd for intellektualiserende estetisme.

Det er det lange diktet ‘Hundre tusen timer‘ fra 1996 som tar mesteparten av oppmerksomheten i denne utgaven, med mer enn en fjerdel av plassen i samleutgaven. Her fortelles et helt kvinnelivs historie. Nærheten mellom barn og mor, mor og barn, sanselige stemninger, inntrykk, skyld, glede. ‘- Unnskyld, sier jeg til veggen, – Unnskyld, unnskyld.’

Hun avslutter dette lange diktet med disse ordene: 

‘Hvis solkongen kommer på døra, ber jeg ham inn på/sitronkake og skryter av slottet hans og parykken.Jeg / er klar for sko i store størrelser.’

I samlingen Regnværsgåter lager hun enkle ordkombinasjoner, ofte nesten med et barns fryd, men med alvoret lunt like bak det skjemtefulle.

Dette er dikt du blir i humør av. Sjelden treffer en lyriker så direkte og godt i formidling av stemninger. Det skjer ikke for ofte at en lyriker får trykket opp igjen diktene sine i en samleutgave bare elleve år etter debuten. Det sier en god del om den appellen hun eier og at hun makter å formidle sine stemninger på en direkte og åpen måte.

Gro Dahle er en lyriker til å bli glad av. Totalt rensket for pompøsitet, uten forblommenheter og selvhøytidelighet og med en åpenhet som sjarmerer: ‘Så fint,’ sa hun da hun ble overrakt prisen på 50 000 – ‘Jeg som har minus fem hundre på kontoen for øyeblikket…’