Händel: Orgelkonserter op. 4, Ottavio Dantoni – orgel, Accademia Bizantina ledet av Dantoni, L’Oiseau-Lyre 478 1465
Det er kanskje det ypperste av det ypperste: Händels orgelkonserter er barokkmusikk på det aller fremste, frodig, sprudlende og humørsprudlende. Vi har en klasse på den aller øverste virtuose topp – og ikke majestetiske – som består av Vivaldis Årstidene, Brandenburgkonsertene, Kongelig Fyrverkerimusikk – og disse orgelkonsertene.
Händel skrev disse konsertene på 1730-tallet, en tid da han i London oppnådde enorme suksesser med sine spektakulære operaer og oratorier. Konsertene må sees i lys av dette. Han bare fortsetter sin suksess med verk i samme sjanger, konsertene skal være utfyllende for hans sceniske forestillger, de er spektakulære i konsertant sammenheng, utadvendte og rike på ornamenter og forsiringer og først og fremst vise solistens konsertante ferdigheter. Og de er ikke minst majestetiske. Kombinasjonen av orgel og orkester åpner opp for muligheter som komponisten utnytter til det ytterst fullkomne. Konsertene er kort sagt mesterlige.
Selvfølgelig må det et italiensk ensemble til for å gjøre en sprudlende innspilling som dette. Händel hadde jo på mange måter ‘lært seg’ sitt musikalske håndtverk under opphold i Italia et par tiår før disse konsertene ble skrevet.
Konsertene presenteres på en litty uvandt måte med den tredje konserten først og med en stigning i rekkefølgen som absolutt som absolutt er sympatisk.
Det spruter bokstavelig talt fra rillene. Det er ikke bar en gledesstund å høre denne innspillingen, den setter deg i utrolig godt humør!
