Kaskader av vellyd. Fargerike bilder males fram. Klangfylte sekvenser fra et av orientens magiske eventyr gjenskapes i musikken.
Så er årets konsertesong i gang. Ikke mindre enn Rimskij-Korsakovs mektige Scheherazade legger seg som et magisk teppe over Konserthuset. Det er et symfonisk tonedikt som løselig er basert på legenden om Scheherazade fra den persiske eventyrsamlingen Tusen og en natt. Verket ble urframført i 1888 og det har for ettertiden blitt stående som komponistens mest framførte verk. I dette verket antyder satsene glimt av havet, Sinbad Sjøfarerens ferd og festival i Bagdad.
Oslo Konserthus 23.8.2018 Beethoven: Klaverkonsert nr. 5, Hermann Vogt: Solsangen (urframføring), Rimskij-Korsakov: Scheherazade, Oslo-filharmonien, dir.: Vaiery Petrenko, Elise Båtnes – fiolin, Steven Hough – klaver
Komponisten hadde også lagt inn kortere snutter på fiolin spm Elise Båtnes smatt inn med, noe som avgjort bidro til verkets originale stemning.
Han har for ettertiden hatt en stor betydning for russiske musikkhistorie ikke minst for sin store operaproduksjon som for en stor del er basert på russisk historie og sagn, myter og folke-eventyr.
Rimskij-Korsakov var en eminent orkesterbehandler. Hans klangverden er fargerik og storartet, noe som har nedfelt seg i hans mer enn ti operaer. Han hjalp også andre komponister, eksempelvis vennen Mussorgskij med Boris Godunov og med å ferdigstillle Khovantschina. Blandt hans elever var bl.a. Stravinskij og Prokofiev. Hans innflytelse er mer enn tydelig i førstnevntes Ildfuglen.
Urframføringen av unge Hermann Vogts Solsangen berører Frans av Assisis dikt av samme navn. Klangfylt og rolig men antydningen av den store vismannen ga en kanskje noe for pretensiøs forventning.
Steven Hough var solist i Beethovens femte klaverkonsert, ofte betegnet som «Keiserkonserten». Han er en solid utøver som meislet ut de store linjene sammen med orkesteret. Sympatisk og overraskende var at han spilte Grieg som ekstranummer.
Rimskij-Korsakovs Persia-eventyr ble sittende lenge inne i oss.
