Oslo Domkirke 16.3.2001 Oslo Kirkemusikkfestival åpningskonsert, Händel: Oppstandelsen (La Resurrezzione)
The King’s Consort, dir.: Robert King, Lorna Andersen – sopran, Carolyn Sampson – sopran, Diana Moore – mezzo, Charles Daniels – tenor, Brindley Sheratt – bass
Til ordene av biskop Gunnar Stålseth og kirke- og undervisningsminister Trond Giske ble Oslo Kirkemusikkfestival åpnet i går. Festivalen er ny av året. Gjennom en uke vil vi få storslagne konserter i byens kirker av det store formatet såvel som kammerkonserter.
Festivalen skal inspirere til å ta del i musikkglede i å møte stor musikk med det religiøse budskap. Historiens største komponister har for en stor del viet seg til kirkemusikk, for Bach og Händels del er kirkemusikken den viktigste del av deres komposisjoner.
Så var det også Händels oratorium La Resurrezione – Oppstandelsen –som sto på programmet for åpningskonserten. Et av verdens ledende ensembler, The King’s Consort, sto for den to og en halv times lange framførelsen. Ledet av Robert King står det i første rekke av ensembler av sin type i Storbritannia.
Händel skrev sitt oratorium knapt over tyve år gammel, bare noen få år før han fikk gjennombrudd med sin første opera Rinaldo. Det ble laget på bestilling av en italiensk greve og teksten er også på italiensk. Det skiller seg klart fra hans senere oratorier som Messias og Saulsom kom til over 30 år seinere. Et kor er fraværende.
Mye av musikken kan også minne om italiensk tradisjon. En gambe er med på å gi de lange og mange resitativ-partiene ‘tale’-styrke. I solistpartiene finner vi store vokale utfordringer som kan minne om den samtidige Vivaldis nesten umulige koloraturløp og triller for menneskestemmen.
Likevel er det Händels musikkspråk tvers igjennom. Han gjør bruk av obo’ene som en slags signalhorn og trompetene setter inn med gjallende fanfarer. I partier gjør musikken stort og mektig inntrykk. Sluttkoret med de fem solistene i Let praises sound in Heaven and Earth forsatte å gå rundt inne i oss lenge etter konserten.
Likevel kan de mange resitativene virke noe kjedende i lengden og det forklarer kanskje hvorfor oratoriet – som vies påskens budskap om Jesus’ oppstandelse – ikke er så mye framført.
Av de fem fremragende solistene merket vi oss særlig Carolyn Sampson.
En stor kveld med stor musikk. Framførelsen betok oss så mye at vi slapp å bekymre oss over om vi fikk taket av domkirken i hodet.
