Overbevisende

Linn Ullmann: Før du sovner, 287 s. Tiden 1998

Linn Ullmanns debutroman ble uungåelig en mediaflopp. Man kan ikke vente annet med det opphavet forfatteren har. Spørsmålet er om det internasjonale salget har skyldtes mer hennes etternavn (og far) enn bokas litterære kvaliteter. Det har også vært ymtet i krokene at når forlaget ansetter ‘internasjonale agenter’ kan man selge litteratur like lett som såpe.

Vi er betrygget. For hva kjennetegner en god roman? At den griper, tar deg med i sin tankeverden – og at du ikke så lett kan sette den i en bås eller beskrive den i konkrete vendinger etterpå.

Slik også med denne fortellingen – eller fortellingene – som hopper i generasjoner og tid, fra USA og New York på 30-tallet til Bogstadveien og indre vest på 90-tallet. Hun eier en herlig fortellerglede som kanskje ofte fører oss på avveier – men hvorfor ikke?

For de som vil legge dypere ting i en bok, er det ikke vanskelig å finne referansepunkter i denne. Vi skal ikke det, bare nøye oss med å slå fast at dette er en bemerkelsesverdig debut som fullt ut fortjener det oppstyret den har forårsaket.

Som et plusspoeng vil vi nevne de absurde og surrealistiske situasjonene som uvarslet opptrer og gir boka en fin, lun og varm humor. Det er disse strek av galskap som bidrar til at det blir mer enn en fremragende debutroman – den blir enestående.

Over hundre sider beskriver hun et enkelt bryllupsselskap – og da tenker vi umiddelbart på visse andres beskrivelser av familiesamlinger og lange middager på film. Men dette er det eneste som viser forbindelseslinjene til pappa Bergman.

Hun er seg selv – og det skal vi være glade for.