Grieg: Haugtussa op. 67 til dikt av Garborg, Fra 12 melodier til dikt av Vinje, Solveig Kringlebotn – sopran, Malcolm Martineau – klaver NMA 3
Solveig Kringlebotn overbeviser sterkt med sin sangprakt. Det er ikke måte på hvor kraftig hun er i stand til å ta i. Stemmestyrken er det såvisst ikke noen mangel med.
Men i de lyriske Garborg-sangene om Haugtussa er det mer enn sangkraften som skal til. Diktene må også framføres med innlevelse. I Garborgs verden møter vi naturopplevelser, skrømt, trolldom og en aning av det mystiske. Men vi har sterkt på følelsen av at den norske Metropolitan-stjernen legger mer vekt på den vokale siden av framføringen framfor intonasjonen.
I disse praktfulle Grieg-sangene skal vi også ha fram litt av det uforklarlige. De raske skiftingene mellom dur og moll skal vise oss en verden av underjordiske, overtro og fantasier.
Solveig Kringlebotn er sterk sanglig og hun har all ære av denne innspillingen som bærer tydelig preg av å være innrettet på det internasjonale markedet. Dette får vi bekreftet ved at det er lagt inn endel åpenbare svisker blant Vinje-sangene som fyller ut denne CD’en.
Men når det gjelder Haugtussa må vi si at det fremdeles er svenske Anne-Sofie von Otter som har den ledende innspillingen på markedet.
Derimot skal Kringlebotn og Martineau ha full ros for tilretteleggingen av kulokken som er lagt inn som åpningsspor. Opptaket kjøres med stor etterklang både i klaveret og noe forsiktigere i stemmen. Dette skaper store virkninger som kunne peke mot det trolske og mystiske i det etterfølgende sangverket.
En utgivelse som Kringlebotn kan ha all ære av på tross av våre forsiktige innsigelser.
