Alan Weisman: Verden uten oss, Bazar forlag 2008 357 s.
Hva hadde skjedd om vi mennesker plutselig forsvant fra jorda?
Alan Weisman legger fram en overbevisende dokumentasjon om hva som hadde skjedd hvis vi av en eller annen grunn forsvant. Bare i løpet av få timer ville New Yorks t-banesystem være fylt av vann og etter et par dager ville storbyen, i likhet med de fleste storbyer kloden over, rase sammen. Grunnen er rett og slett at pumpene som hver dag fordriver millioner av liter vann, ville slutte å gå.
Vi kan ta eksempel på eksempel. Jernbroer vil ruste, forvitre og falle sammen etter noen hundre år. Verre blir det med all radioaktiviteten vi har etterlatt oss, delvis nedgravd eller murt inne i dype fjell hvor den før eller senere vil komme for dagen. Halveringstiden på en god del av disse stoffene vil være på opp til noen hundre tusener av år. Og et spørsmål er det med havene. Hva med alle de små plastpartiklene som nå flyter rundt og allerede er i ferd med å ødelegge organismene på de minste partiklene? Hva skjer når dette forplanter seg videre oppover i næringskjeden? Her håper forfatteren på en reddende mikrobe som spiser plast vil oppstå en gang i vår framtid.
Alan Weisman tar oss med på en reise verden rundt. Det er forbløffende mange opplysninger han legger fram for oss. Visste du at den eneste gjenstående delen av Europas urskog ennå finnes i behold i grenseområdet Polen-Hviterussland? Han tar for seg det faktum at mayariket en gang gikk under, et rike som langt oversteg tilsvarende europeiske sivilisasjoner teknologisk og kulturelt for et tusen år siden. Derfor stiller han spørsmål ved om ikke scenarioet kan ha noe for seg, at mennesket er menneskets verste fiende og at vi utmerket godt kan greie å utslette oss selv.
Men disse utsiktene til tross. Boka er først og fremst et kraftig og brennende innlegg i klimadebatten. Og mer enn det, den viser at mennesket på alle måter er destruerende og ødeleggende og at det ligger i dets natur å tenke kortsiktig og uten konsekvenser for framtiden. Vi kan muligens makte å bremse CO2-overopphetingen, som vi har gjort det med å tette ozon-laget. Men hva med alt det andre, befolkningsøkningen, giftstoffene i landbruket osv.?
Joda, jorda vil sannsynligvis bestå og naturen komme tilbake til sin balanse. Riktignok etter noen hundre eller tusen år. Men er vi menneskene først borte, vil naturen etterhvert finne seg til rette igjen.
Opprørende? Forskrekkende? Javisst!
