lan Hollinghurst: Den skjønne linje, Oversatt av Kari og Kjell Risvik, Cappelen, 2005, 479 sider.
Alan Hollinghurst debuterte i 1988 med sin første roman, siden har det kommet tre til. Det siste tilskuddet er Den skjønne linje. Boken har høstet rosende kritikker i forfatterens hjemland, England, og har også sikret forfatteren Booker-prisen.
Nick Gusts far har en provinsiell antikvitetsforretning. Det plasserer ham i den kulturelle eliten, men i alle andre henseender i borgerklassen. Nick føler seg for god til å være del av borgerklassen og hadde helst sett at han var ”to the manor born”. Til alt hell har han ved hjelp av et stipend fått anledning til å studere ved Oxford. Her har han fått sjansen til å bli del av en gruppe han føler seg mer hjemme blant, den virkelige engelske overklassen. Nick har tilbrakt flere ferier i sin studiekamerat, Toby Feddens, barndomshjem, et hvitt hus i Notting Hill. Når studietiden ved Oxford er over for de to kameratene flytter Nick inn i det store huset som et assosiert medlem av familien. Tobys far, Gerald Fedden, er en av Toryenes reisende stjerner under Thatcher-administrasjonen. Under familiens vinger får Nick leve ut sine overklassefantasier samtidig som han i Londons urbane jungel lever ut sine langt mørkere homofile, seksuelle fantasier. Han kaster seg ut i et dobbeltliv hvor han på den ene siden holder på med en doktoravhandling om Henry James og på den andre roter seg lengre og lengre ut i åttitallets overfladiske jetsett-liv med menn, fester og masse kokain.
Nick er gjennom hele boken seg selv bevist den spesielle rollen han har inntatt som en fremmend på innsiden. Selv om han nærer en tilnærmet nesegrus beundring for overklassens liv og ritualer, ser han etter hvert mer og mer av det absurde og komiske i deres holdninger og tilværelse. Alan Hollinghurst gir hele tiden detaljerte beskrivelser av steder, situasjoner og ikke minst språkføring. Dette fører med seg en god del komikk og for min del latter, men gjør blant annet beskrivelsene av Nicks gryende seksualliv for eksplisitte og langdryge for meg. Jeg beklager, men på tross av mange gode stikk til overklassens snobbethet
