Fred Vargas: Den tredje jomfru, Aschehoug, 2008, 445 sider
Den franske krimdronningen Fred Vargas har en rekke bøker bak seg, blant annet tre om de tre evangelistene og åtte om fullmektige Adamsberg. Fire av dem har tidligere kommet på norsk: Mannen med de blå sirklene, Varulven, Stikk av og bli borte lenge og Neptuns tenner. I vår kommer den foreløpig siste, Den tredje jomfru.
Adamsberg er en pussig skrue som liker å gjøre ting på sin egen måte. Han går gjerne lange turer for å snakke til våren. Han har vært borte fra jobb i en lengre periode etter at han holdt på å miste livet under oppseiling av forrige sak. Han har også mistet sin far, flyttet fra sin kone og blitt far, men nå er han tilbake. Han har alltid vært klar over sin egen særhet og er tolerant ovenfor andres. Det gjør at crew’et hans består av en gruppe mennesker med svært spesielle personlige sider. Fordelen for etterforskningene er at bak det rare skjuler det geniale seg. Danglard er trofast ved hans side, et vandrende oppslagsverk, med alt som spesialfelt, men også med et nært forhold til vinflasken. Violette Rentancourt, kvinnen som reddet hans liv, et berg av et menneske, men med evnen til å omforme energi, hun kan gå i dagevis uten søvn og kan hvis hun må sove stående. Ny i teamet er førstebetjent Veyrence, håret hans har rustrøde striper, et minne for livet etter en traumatisk opplevelse i barndommen. Veyrence er fra nabodalen til den Adamsberg vokste opp i. Mellom dem ligger den sedvanlige småkjeklingen nabosteder i mellom, men muligens også noe mørkere og mer personlig. En annen fra Adamsbergs fortid dukker også opp i historien, Dr. Ariane Lagarde, kanskje landets fremste patolog.
To lik dukker opp noen kvartaler fra hverandre i et av Paris’ mer lugubre strøk, Porte de la Chapelle. De havner begge på Dr. Ariane Lagardes bord og har begge fått strupen kuttet over. Funnstedet og det faktum at den ene av de drepte var svart gjør Mortier i Narkotikaavsnittet overbevist om at saken tilfaller ham. Adamsberg derimot er ikke så sikker og gir ikke opp saken før han må. Hvorfor er like uklart for ham som for alle de andre. Så følger Adamsberg eks-kona Camille på en spillejobb for å passe sønnen. Her kommer han i snakk med en gjeng karer som kan fortelle om to kronhjorter som har fått hjertet skåret ut. Adamsberg blir fasinert, men kan dette ha noen link til saken i Paris og i så fall hvordan? Etter hvert tar saken en overnaturlig vending.
Vargas har ofte aktuelle temaer som bakteppe i sine kriminalromaner. Privat tro spiller en viktig del av denne gåten, noe som er like aktuelt ute som her hjemme. Vi har blant annet Märthas engleskole, mens scientologene har vind i seilene over hele den vestlige verden.
Språket er mye frodigere enn i de kriminalromanene jeg vanligvis leser, muligens på grunn av sitt franske opphav. Her er poetiske vendinger og fornøyelige språklige bilder. Jeg riktig koser meg med de velfunderte setningene. Det er god driv i boken, selv om jeg aldri synes det ble superspennende. Alt i alt en god krim som passer like godt på stranda som på påskefjellet.
